Telttur i påsken

 

De er to og tar sjansen på at det eksperimentelle enkeltdraget håndterer 50 kg i pulken. Det går greit i skutersporet og enkle nedrenn.

 

I økende nysnø blir det gradvis tyngre og verre. De har erfaring med pulker som velter når det blir for bratt sideveis og merker at Snowboat ikke gjør det. Men på skrå opp de verste  bratthengene skrenser den ut litt for hvert skritt man tar.

 

De konkluderer med at et stivt parallelldrag uten fjærende innfesting ville gjort en bedre jobb her, og ved tilsvarende vanskelige nedkjøringer.

 

De prøver å være to om å gå foran å trekke. Da må de gå i takt, noe de antar at de ville ha sluppet om dragfestet ikke fjæret også i frem og tilbakeretningen. (Det ser ikke ut til at de har prøvd å justere denne fjæringen ned til det minimale.)

 

Dragfeset har bl.a. fire metallfjærer som er festet til beslag i pulken med justerbare festebånd. Ett av disse ryker. Det enkle rørdraget dingler da løst og mister sin styrende funksjon. (Det at Snowboat svinger svært lett, snur seg nå fra en fordel til en ulempe.)

 

Isteden for å reparere med litt tau fjerner man det stive draget og nøyer seg med de to taudragene.

 

De har fulgt mitt råd og bruker ryggsekker isteden for et spesielt trekkbelte. De konkluderer med at et bredt hoftebelte ville ha vært bedre i bratte skrå oppstigninger. (Det betyr vel at sekkenes hoftebelter var for spinkle til å avlaste skuldrene når det var ønskelig?)

 

Når dragfestet dingler  svært skjevt blir de to taudragene ulike lange. De kutter (derfor?) ut festene til sekken og fester de to taudragene sammen foran magen. De bemerker at det er svært ubehagelig trekke slik.

 

I ettertid ble vi enige om at tretti kilo last kanskje var det meste man burde tilrå i en Snowboat med enkeltdrag under svært vekslende forhold.

Jeg tok ikke opp spørsmålet om hvorfor ”havariet” ikke ble utbedret av de selv eller folk de traff på turen og kunne søkt hjelp hos.

Pulken bærer preg av litt for mye kontakt med hardere materiale enn snø og is, både på sidene og på midtpartiet til styrelistene.

Er det en følge av at den har vært brukt nokså ”dinglende” og ute av kontroll?

 

Tips:

 

Menneskelig tospann foran denne pulkstørrelsen blir for meg litt ulogisk. (Da burde bæreflaten vært dobbelt så stor.) Man velger heller hver sin pulk;- om det ikke gjelder transport av en enkelt gjenstand som er for tung å trekke for en. (Man må gå i takt i tospann uansett dragtype, og tospann nedover er også krevende.)

 

På skrå opp bratte heng kan en medhjelper gå i et litt høyere spor og holde et aktertau slik at man dels hindrer utskrensning dels hjelper med trekkingen. (Denne jobben er trolig mer krevende ved enkeltdrag en ved stivt parallelldrag:)

 

”Pulk eller ryggsekk” er kanskje ikke den beste problemstilling. Med både pulk og ryggsekk blir du mer fleksibel overfor vekslende forhold. Ha det meste i pulken under greie forhold. Å kunne avlaste pulken en del under vanskelige forhold kan gjøre det hele behageligere og mer forsvarlig.

 

Bruk gjerne et tradisjonelt parallelldrag om du føler deg usikker på grensene mellom forsvarlig og uforsvarlig bruk av pulken under forskjellige forhold.

 

Skal ”havariet” henføres til produktfeil og/eller menneskelige feil og unnlatelser?

Foreløpig betrakter jeg stroppen som røk  på linje med den lille svake splinten som holder propellen på påhengsmotoren på plass. Når propellen slår i noe hardt ryker som regel splinten. Det bidrar til at selve propellen kan unngå den store skaden. Reservesplinten, som pleier å henge på motoren, settes i og man putrer videre.

På Snowboat kan litt medbrakt tau eller for eksempel litt av surringstauet  til trekket gjøre tilsvarende jobb.

 

Nå i ettertid har jeg funnet at den aktuelle stroppen har en bruddlast litt i overkant av tjue kilo, mens fjæren den holder ikke bør belastes med mer enn rundt seksten kilo i lengden. Dette harmonerer innbyrdes. Og jeg synes fortsatt det igjen harmonerer med bøyeligheten og styrken til rørdraget.

 

Den foreløbige konklusjonen blir at du selv må finne grensen for forsvarlig bruk at dette eksperimentelle draget.

En reservestropp vil fra nå av bli festet ved draget (tilsvarende splinten til propellen). Ha gjerne med litt ekstra tau også.

Også ved helt forsvarlig bruk vil der trolig kunne oppstå situasjoner ved brattheng der et stivt parallelldrag vil ha fordeler.

Men hvor store er de?

 

(Skulle flere få problemer med at disse justerbare stroppene ryker må selvsagt dette punktet vurderes på nytt.)