Diagnose

Gubben Gøran ligger på det siste og man har i siste øyeblikk sendt bud etter doktoren. Når doktoren kommer inn og  får se Gøran, utbryter han:

Gubben er jo alt død.

Da svarer Gøran med dirrende stemme: Nei, som vel er, lever jeg ennå.

Men dette falt ikke helt i smak hos konen Inga-Marie, så hun sier: Tyst nå, Gøran, dette vet doktoren bedre enn deg.

 

 

Er det en fordel eller en ulempe for deg å ha en diagnose?

Ovenfor har jeg antydet at svært mange problemer gjerne kan puttes i sekken ”Mulig uheldig samspill mellom EM-felt og tungmetallforgiftning.” Det er basert til dels på min erfaring og tro. Ortodoks medisin kan du gjerne dele i tre noenlunde like deler: erfaring – tro – vitenskap.

 

”I den moderne vitenskap har ensidighet og blindhet for alternative og likeverdige betraktninger vært det eneste som betaler seg.” (Trond Berg Eriksen i  ”Tidens historie”.) Det lille vitenskapelige innslaget i medisinen kunne muligens med fordel ha utviklet seg langs andre hovedlinjer som ikke var så monopolsøkende og krevde slik konformitet av aktørene. (”Frie menn er ikke like – like menn er ikke frie.”)

 

Ser man på vestlig medisin for eksempel med utgangspunkt i tradisjonell kinesisk medisin synes vårt finmaskede diagnosesystem uhensiktsmessig, så lenge  behandlingstilbudene ikke er tilsvarende differensierte, og sykdommens årsaker gjerne er ukjente. Legen kan gjerne med stolthet gi deg en presis diagnose, men dessverre ingen helbredende behandling eller analyse av årsaksforholdene. Når legen resignerer på behandlingssiden ”smitter” det lett til pasienten. Mer om dette i et lite innlegg med tittelen ”Dødelige kreftdiagnoser”.

 

I en Bergensavis leste vi (mars 01) at man på Haukeland sykehus hadde gjort gjennombrudd i retning av å finne årsaken til multippel sklerose . En genfeil kunne være involvert slik at man om noen tiår via genanalyse kanskje kunne bli i stand til å skreddersy medisin for akkurat deg.

 

Da ble det for fristende for meg for meg å gjøre et tilsvarende snevert utsnitt av vår strålende virkelighet og knytte en forklaringsmodell til få faktorer. Den ble utformet som et lite avisinnlegg tilpasset skoleelever. Adresselisten over teksten omfattet rundt tjue MS-forskere, molekylærbiologer m.v.

 

”Multippel sklerose – MS 

Forsøk på en forklaringsmodell”

 

Se denne artikkelen som en enkel spissformulering (hastverksarbeid) knyttet til et par faktorer som ennå er nokså fraværende i undervisningen på ”doktorskolene”.

 Du vil sikkert bemerke at den omtalte menneskeskapte strålingen burde vært drøftet også i sin tilknytning til forstyrrelser i det geomagnetiske feltet, i hvilken grad den øker ditt svingetall osv.

Enig. Få med disse bitene når du vurderer egne og andres helseproblemer. (Og få med det skolemedisinen kan bidra med.)

 

Konklusjon:

Resigner ikke om det offentlige helsevesenet gi deg en diagnose som synes håpløs. Helsevesenet er imponerende i en rekke sammenhenger. Men i noen sammenhenger er det svært begrenset hva det kan hjelpe deg med i dag.

Skaff deg rede på nyere paradigmer (tenkesett) særlig innen fysikkbasert medisin. Regn med å bli latterliggjort;- som de første som antydet at jorden kunne være rund. Husk at diskusjon over paradigmegrenser knapt går an. Gamle paradigmer går bare gradvis ut på dato.