Turstaver av einer – Bjørgo fjellgard i Voss kommune
|
|
Fjellgarden min, Bjørgo i Voss kommune har en del einer som blir til klassiske turstaver. Etter et par annonser i ”Fjell og Vidde” er de første hundre stavene plassert fra Kristiansand i syd til Vardø i nord. Jeg har hatt en reklamasjon som ble rettet opp ved at kjøperen fikk en ny i tillegg til den som av en eller annen grunn bøyde seg så vidt mye at den bare egnet seg til å henge på veggen. De er solgt i lengder fra 80 til 160 cm. Til den uføre damen som ville ha en tynn og lett stav til å støtte seg på i leiligheten sin, og til han som ville ha en spesielt kraftig utgave i ”ulveland”. De fleste foretrekker å holde oppe på staven. Da sier fysioterapeutene at den bør rekke til håndleddet. Noen vil holde den som en skistav og kommer vanligvis til at den bør rekke til albuen. (prøv med et kosteskaft hva som er riktig ”holdehøyde” for deg). Jeg tar kr. 200,- for staver opp til en meter. I intervallet videre opp til 120cm tar jeg kr. 300,-. Deretter oftest kr. 400,- (Det er ikke så mye mer arbeid med en lengre stav, men det er mye verre å finne gode emner.) Staver som jeg selv mener er uegnet til bruk, oftest fordi de har tørket seg skjeve, kan jo være pene på en hyttevegg. Slike går vanligvis for kr. 100.-. Da kan du evt. sette dem i spenn litt , for å få dem beine, før du gir dem tre fester på veggen. Gi et ord om du vil ha svidd inn et navn og evt. årstall. Det er lettest for meg å velge ut stav om jeg får vite kjønn og om brukeren er middels, kraftig eller spinkel. I nøden velger jeg selv stavlengden om du bare oppgir noenlunde kroppshøyde på brukeren. |
|
På bildet høyre ser du eksempler på ”pyntestaver”. Du kan naturligvis sette slike i spenn for at de skal bli rette, men de har gjerne en tendens til å bli skjeve igjen om du glemmer å sette dem i spenn igjen etter bruk. Med tanke på at du kanskje skal ha en stav til presang henger jeg på en folder som forteller litt om gårdens dramatiske geografi og historie. ”Bruksanvisningen” som legges ved kan du se nederst her. Vennlig hilsen
Tor Johnsen Nordlia 8 5223 Nesttun Tlf. 55 10 00 23 Org.nr 974 927 462 Bankgiro 3625.12.96698 E-post: torjohnsen@hotmail.com
|
|
Turstav av einer
Behandling
--------------
Staven er smurt inn med kokt linolje til utendørs bruk. Den er tilsatt soppdreper.
Etter at oljen har fått trekke inn er overskuddet tørket av, slik at overflaten blir matt.
Lengde
---------
Ta på deg sko, la armene henge ned, og mål fra håndleddet og til golvet.
Når staven er så lang vil de fleste oppfatte dette som ”riktig” lengde.
Gummidubb
---------------
Der man kjøper krykker og sykeutstyr, og i noen jernvarebutikker, fås forskjelllige gummidubber til staver og krykker.
Jeg ville forsøkt med polyuretanlim om jeg trengte dubb på en stav. Den ekspanderer under herdingen og tyter ut av limfugen. For å slippe å smi av lim som tyter opp under herdingen ville jeg først tatt litt maskeringstape på staven på partiet der dubben slutter og kanskje også på overkanten av dubben.
Om hullet i dubben ble for romslig ville jeg dyttet trefliser, evt. fyrstikker ned i limen.
Siden staven er oljet, ville jeg muligens filt eller spikket en del små hakk i den delen som går ned i dubben for å sikre bedre limgrep.
Tre som lever
----------------
Tresortene opptrer forskjellig, både under tørking og senere, bla.a. gjennom årstidenes forandringer i luftfuktighet. Gran og furu er nokså rolige, mens ospeplanken kan kaste seg vilt og bli ”propell”. Eineren har ofte lyst til å bøye seg under tørkingen. Av og til kan den også seinere, mer eller mindre plutselig, bøye seg nokså uforutsigbart.
De gamle treskiene, som ikke var laminerte, var det lurt å binde godt sammen i endene utenom sesongen, med spennkloss i midten. Var spennet blitt mindre i løpet av sesongen, laget man klossen noe bredere enn spennet egentlig skulle være.
Skulle en turstav få lyst til å bli ubehagelig skjev, kan det være lurt å sette den tilsvarende i spenn for eksempel mellom tre klosser på en vegg.