Sist endret 6.11.03.

Dette varemerket brukes på mer eller mindre spesialbyggede pulker som er basert på at bunnen i lengderetningen er svakt buet, slik at man godt kan snakke om ”gyngepulker”. Veltesikkerheten tas vanligvis hånd om av et bredt avrundet tverrprofil som bare tillater sideskrensing når styreskinner og det nedsenkede midtpartiet vil løfte seg i bratt skråkjøring.

Modellen som er mest aktuell nå

Modellen: ”Oval 146 x 74” ble lansert i februar 2001. Den er designbeskyttet hos Patentstyret. Utleie av pulker de første sesongene ga mange tilbakemeldinger. Brukererfaringene fra 2001 har fått egne oppslag fordelt på forskjellige behovstyper. Andre sesongen valgte de fleste å få med barneinnredning. Det jeg nå setter mest pris på er tilbakemeldingene fra de som finner det forsvarlig å bruke den til to barn. Men her vil jeg også advare deg litt. Mer enn tretti kg last bør du vanligvis ikke satse på å trekke i denne pulktypen. Mer enn førti kg last er det svært krevende å holde igjen i unnabakkene (Selv om det medfølgende draget nå er gjort stivere for å unngå utbøying ved mer ekstrem bruk.)

Pulkene ble først bare leiet ut. Se under leiepriser i innholdsfortegnelsen ovenfor. Nå selger jeg også noen brukte fra kr. 5.000,- og nedover.

Bilde

Ekstra barneutstyr, som vist nedenfor, finner du omtalt og med flere bilder på egen side.

Materialer - størrelse - vekt

Modellens bunnprofil eller midtparti er av en høymolekylær termoplast som også benyttes mye til ishockeyvant og skisåler. Den forbindes, sammen med styreskinnene, til to ”sideskall” av glassfiberarmert polyester. Dette gjør at det, med samme formverktøy, kan bygges pulker med forskjellig bredde. Kostbar kvalitet på midtpartiet kan forhåpentlig spare deg for litt svette og ergrelser.

”Oval 146 x 74” betyr at lengden er 146 cm og største bredde er 74 cm. Om dette vil bli den mest foretrukne bredden gjenstår å se. Høyden er 22 cm på midten. Siden overkanten følger bunnens bue hever begge endene seg 27 cm over et plant underlag.

Skroget er hvitt. Trekket er blått. Fenderlisten er sort med rød eller hvit pyntelist som skjuler skruer og nagler. Draget er rødt. Pulken veier knappe 10 kg med innvendig dragfeste og drag. (Fjellpulken barnepulk med drag og veltebøyler veier ca 12 kg.) Bunnplaten er 5 millimeter tykk. Sideskallene, som vanligvis har fire lag med 300 grams glassfibermatte, blir ca 4 millimeter tykke. Det godt overlappende stofftrekket er ca 3 kvm. Der er 5 taufester innvendig i pulken og 8 utvendige for rundtgående og kryssliggende surring over trekket. Feste for bremsetau.

Der bunnen er dypest er modellen polstret med 26 millimeter skumplast med lukkede porer. I resten av bunnen er dette isolasjonslaget 13 millimeter. Det har en sort glassfiberduk som forsterkning på overflaten. (Vær oppmerksom på at om dette kanskje er mykt nok for et barn gir det etter min mening for liten isolasjon. Se under ”Generelt om barn i pulk”.)

Prototypen til modellen ble laget med 25% mindre glassfiber og polyester. Det ville vært kraftig nok for de fleste. Men siden den virket litt ”slimsete” valgte jeg nærmest av psykologiske grunner å gå litt opp i styrke og vekt.

Nærbilde (bakfra)

Produksjonsted, utleie, frakt

Pulkene bygges delvis på Voss, men klargjøres som regel i Bergen.

Om du ikke har hentemulighet i Bergen, synes det da kanskje litt uhensiktsmessig å leie direkte fra meg for en kort tid. Men når ditt behov melder seg finnes der kanskje en bruker i din nærhet som har leiet på årsbasis hos meg. Han eller hun kan da evt. være interessert i å drive litt korttidsutleie til deg og andre for å kunne finansiere egen leie og evt. tjene noen kroner ut over det (fem utleiehelger dekker en årsleie). Eller kanskje du foretrekker årsleie og evt. ser egne utleiemuligheter privat eller i yrke (sportsbutikk, reiseliv for eksempel).

Jeg foretrekker de lengste utleietidene. Får jeg etterspørsel på kortere tid, spør jeg gjerne først PC-en hvilke ”fremleiepulker” som er plassert nærmest den interessertes postnr.. Du kan derfor gjerne se en årsleie som noe som også inkluderer en felles profilering og markedsføring for ”pulkverter” nær etterspørselen.

Pulken kan sendes som innenlands pakkepost for ca kr. 200.-

Pulkerfaringer i vanskelig vestlandsterreng

Utviklingen på Bjørgo fjellgard i Voss kommune

På Bjørgo har det vært laget pulker til eget bruk i lang tid. I sekstiårene var det aktuelt med en eller to hunder foran en pulk der ett eller to barn kunne sitte fritt. Slikt var ikke få kjøpt.

Etter prøving og feiling fikk velteproblemet i bratte skråkjøringer sin løsning. (Pulker med flaps, veltebøyler, deltavinget pulk og andre pulker som bl. a. ble vrange i 30 cm nysnø vil fylle godt i et gårdsmuseum for teknisk mislykkede pulker.)

I nittiårene trengte vi en lett pulk som var egnet til tømmerdrift med snøskuter. I dag brukes pulker på ca 20 kg som f. eks. kan ta en 5 m lang stokk som veier opp til 500 kg. Løsningene lå i å glemme alt som var kjent om pulker og sleder og bl.a. spørre seg hvordan en gyngestol ville virke som slede.

Merk deg at det her er snakk om høsting av erfaring og fornyelse gjennom en lang utviklingsrekke. (For enkelte er ”40 års erfaring” egentlig bare 2 års erfaring og deretter 38 års rutine med gamle løsninger.)

Hvordan virker eller arbeider en pulk

Enkle eller vanskelige forhold

I lett terreng og i lite nysnø er de fleste pulker all right. I bratte skråkjøringer og i mye nysnø skiller de seg gjerne fra hverandre. Når en pulk både vil velte og pløye seg gjennom nysnøen isteden for å komme seg opp og frem med letthet, er mye av moroen vekke. Er den stiv i bevegelsene, og stritter i mot i krappe svinger, er det heller ikke bare stas.

Tre viktige forhold

Det jeg legger mest vekt på er:

Veltesikkerhet
Minst mulig trekkraft under alle forhold.
En pulk skal mykt og ledig gå min vei eller hundens vei og ikke sin egen vei.

Kombinere og snu på flisa

Jeg har litt sans for å snu ting på hodet og slå flere fluer i en smekk. (Ville vi hatt relativitetsteorien om Einstein ikke hadde dysleksi?) Jeg skal ikke be deg om å snu deg i draget og skubbe pulken bortover flaten. Men er pulken din grei å styre ved rygging har det noe for seg å holde seg bak i draget for eksempel ved kortere vanskelige nedstigninger.

Sammenligne med ski

Det er tyngre å trekke pulk i dyp nysnø enn på fastere underlag. Ekstra tungt blir det dersom partier på pulken da pløyer snøen isteden for å presse den rett under seg. Du kan for eksempel sammenligne med det som skjer når du setter skiene dine ut i plog. Selv en svak plog gir deg økt motstand eller bremsevirkning. Svak ”pæreform” på en pulk kan være en ulempe i dyp nysnø. Det samme gjelder sprikende veltebøyler som da kommer ned i snøen. Baugform som trykker snøen mer eller mindre sideveis øker også motstanden unødvendig.

Ski er ikke stive som en sledemeie eller en tradisjonell pulk med rett bunnprofil. Selv om de i utgangspunktet har et spenn oppover jobber de i enkelte faser best når de buer nedover. Buen nedover avhenger av hvor fast snøen er, om vekten din er jevnt eller ujevnt fordelt på de to skiene og om svingen din er så krapp og rask at sentrifugalkraften får betydning. Kjøreski for nysnø bør for eksempel ha et mykt og jevnt spenn slik at det dannes en kraftig og jevn nedbøyningskurve. Denne kurven gjør at skien svinger og ”løfter seg” i svingen i steden for å skjære seg ned. Dermed blir farten større siden motstanden minsker. Slike ski bør også være mindre vridningstive enn ”hardsnøski”. (Tilsvarende kan en pulk med noe runde former i deler av baugen svinge noe mykere enn en mer kantet.)

Sammenligne med båter

Pulker og helplanende båter kan i noen grad sammenlignes. Enten klarer du å holde båten oppe i plan eller så faller den ned og blir tung og treg. Noen pulker kan også være tilstrekklig oppegående helt til et visst punkt;- dvs. til snøen blir så og så løs og dyp. Da kan de nærmest plutselig gå ned. Andre kan mer gradvis gå ned og bli tyngre og trekke.

Når båten faller ned fra planet blir nye flater på båtens sider våte. Det er i hovedsak den såkalte formmotstanden disse flatene gir mot vannet (ved litt fart) som øker båtens motstand ”enormt”. Den mye mindre våte flaten, som båten planer på, gjøres oftest tilnærmet rett i lengderetningen. På en pulk kan et svakt buet lengdeprofil gjøre tilsvarende jobb som planet på en båt. Dvs. det løfter alle pulkpartier med formmotstand (av betydning) klar av snøen (også dyp nysnø). Men her spiller ikke farten noen praktisk rolle.

Andre hensyn i formgivingen

Prinsippet med et buet lengdeprofil som holder pulkdeler med formmotstand klar også av dyp nysnø kan rendyrkes helt på en snøskuterpulk egnet for tungtransport. Den kan gjerne fremstå som en ”kasse” med en buet plate som bunn og 4-5 styrelister fordelt jevnt over bunnbredden. (En like enkel barnepulk vil føles noe uberegnelig i bratte skråkjøringer.)

Bjørgo-prinsippene

De aktuelle prinsippene for pulkers funksjon vil jeg litt usystematisk oppsummere slik:

1. Passe til skispor

Pulk som trekkes av folk eller hund bør ha et bunnprofil på tvers som har en tilpassing til skisporbredde og dybde. For eksempel en 20 – 25 cm bred og 2 – 3 cm dyp forsenkning.

2. Persontransport

Pulker for persontransport (for eksempel skadede) bør ha

styreskinnene eller styreprofilet nokså nær midten av tverrprofilet. En pulk med forsenkning som i pkt. 1. får styreskinnene ytterst på forsenkningen. Stor pulkbredde gir mange fordeler og har få ulemper (ut over plassbehovet i bilen). Sidene bør være vel avrundet. Når pulken legger seg over så mye at styreprofilet mister grepet kan den da skli sidelengs til styreprofilet gradvis får nytt tak. Altså en slags selvregulerende og myk skrens.

3. Bæreflaten

Bunnens tverrprofil kan gjerne utformes slik at skliflatens eller bæreflatens areal blir lite på hardt underlag og gjerne mer enn dobles i dyp nysnø. Pulkpartier som blir virksomme i dyp nysnø (ved normal lasting) bør ikke gis pæreform eller annen form som pløyer snøen. (Dette siste er det ikke alltid praktisk å gjennomføre 100 % for alle pulktyper.)

4. Lett i snuen

Pulken bør kunne snu på en femøring, isteden for å velte, når hunden tverrvender for å følge et harespor.

5. Skuterpulk

En snøskuterpulk for tungtransport kan gjerne ha et flatt tverrprofil like bredt som skutersporet. 4 - 5 lave langsgående profiler er nok til å hindre for mye skliing til side i skråkjøringer. Sidene har mindre betydning. De kan evt. være helt (lodd)rette.

6. Tradisjonelt profil

Det tradisjonelle lengdeprofilet for pulker og sleder, med en lang rett flate og gjerne en nesten rett avslutning bak, gir litt ”stanging” eller ekstra motstand ved kuler og ujevnheter.

7. Buet profil

Et buet lengdeprofil glir mykere og gynger noe. Når buens radius ”stemmer” med pulkens lengde o.a. bidrar gyngemuligheten til å minske spesielt startmotstanden. Men også motstanden ved passering av ujevnheter minsker. Bueradius mellom to og tre meter går oftest greit.

8. Tømmerdrift

Et buet lengdeprofil er aller mest nyttig når man feller tømmer og kjører ut tømmeret samtidig med snøskuter. En slik pulk gjøres lik i begge ender. Etter felling kan kvister ofte holde stammen så høyt at pulken kan smettes under midten av den kommende rotstokken. Ved kvistingen senkes stammen gradvis ned på pulken. Ved å gynge stokken (på pulken) kan man flytte pulkens bæreflate fram eller tilbake til det sted der startmotstanden blir minst. Pulken roterer greit om midtpunktet, om det er aktuelt å dreie den 180 grader for å få bedre lastfordeling til skuteren. Med en taustump bak eller framme blir den grei å styre (evt. bakfra) eller dra litt nedover, om man ikke kommer helt bort til stokken med skuteren.

Er pulken minst ca. 2 m lang kan bunnprofilets sirkelbue føres helt ut i begge ender. Det er teknisk unødvendig å lage ekstra avrundinger i endene. Sett ovenfra kan pulken godt være rektangulær med en bredde rundt en meter. Hovedproblemet er da å lage ”innmaten” så stiv at pulken tåler å kjøre over en stubb eller skarp kul med for eksempel 400 kg last. Jeg har brukt skum og honeycomb i polyester.

9. Redusert motstand

Det buede lengdeprofilet kan med fordel benyttes generelt i de fleste pulktyper. Gyngetendensen kan i noen få sammenhenger være en liten ulempe. Men det oppveies av fordelene ved mykere gang, mindre motstand ved passering av ujevnheter og at det i det fleste sammenhenger er greiere å svinge eller styre i vanskelige nedkjøringer.

10. Ryggemulighet

Under vanskelige nedstigninger/nedkjøringer kan det være en fordel å ha en pulk som har like god ”baug” i begge ender og som er grei å styre når den rygger (buet lengdeprofil). Man kan da snu seg i draget og kjøre en ryggende pulk ned, eller man kan låre den ned og samtidig styre med for eksempel skredsnoren festet i draget.

11. Transport av skadede

På en del populære utfartsteder er det plassert ut pulker for transport av eventuelle skadede. Har man en person bak i tauet som har sans for hva som skal gjøres når en vanlig pulk vil til å velte, går det helst bra, selv om risikoen kan være betydelig. Men når Kari er den eneste som kan gå å hente pulk, og få Ola med den lette kneskaden ned, blir det verre. For dette behovet vil mine krav eller spesifikasjoner stort sett falle sammen med kravene til en anvendelig større ekspedisjonspulk. Normalt lastet skal pulken ikke kunne velte, men bare skli noe sidelengs når den legger seg langt over. Her er det også bra om pulken er grei å styre ved rygging/nedfiring.

12. Ekspedisjoner

På ekspedisjoner hender det at man er best tjent med å surre ski og drag fast på pulken og bruke den som akebrett nedover. Det forutsetter at den er styrbar med føttene eller annet i denne akebrettrollen. På en Snowboat som er beregnet for det er det dels en smaksak, dels situasjonsbestemt om man velger å sette seg bak eller fremme for å styre ”akebrettet”. Man styrer vanligvis dels ved å streke med en fot dels ved å forskyve kroppstyngden sideveis.

Pulken kan sies å ha en midtstilt jevnbred ski med omvendt spenn. Svingemekanikken blir svært lik de mulighetene man har ved en ski egnet for svinging, for eksempel en slalomski med ekstrem innsving. (Mye smalere på midten enn i endene.) Man kan skjære svinger ved å la ytterskiens innerkant være det eneste som gjør jobben, eller man kan føye til en skrens. Det vil også minne om svingmekanikken når du bruker en kjøreski (evt. uten særlig innsving) som gir god og jevn nedbøyning i nysnøen.

Hva skal barnet hete

Det som i hovedsak skiller min pulkdesign fra eldre pulker vi har sett i det norske markedet de siste tretti årene er altså det buede bunnprofilet. Veltesikkerheten legger jeg stort sett inn ved å ha et fyldig midtparti (eller nullspant i båtterminologien). Siden jeg også liker avrundede linjer, der det bare har positiv virkning, kan man gjerne si at jeg lager ”båtform” mens noen tradisjonelle produsenter mer lager ”badekarform”. Siden jeg gjerne vil bruke ett og samme navn, eller registrerte varemerke internasjonalt ble valget ”Snowboat”.

Det får fungere som en fellesnevner for forskjellige produkter basert på Bjørgo-prinsippene.

Jus og anstendighet

Til din egen private bruk kan du for eksempel muligens lovlig kopiere en enkelt båt eller pulk som er formgitt av en annen. Den praktiske fremgangsmåten er slik: Du skaffer deg eller låner en pulk uten utvendig påmontert utstyr. Er den fri for sår og skader gjenstår bare voksing og evt. slippmiddel. Med pulken som såkalt plugg støper du en utenpåliggende form i glassfiberarmert polyester. (Hadde det ikke vært alt for arbeidskrevende å få den glatt også utvendig, kunne du laget en pulk på direkten.) Pulken som ble brukt som plugg kommer vanligvis uskadd ut av formen.

Etter voksing av formen kan du nå støpe din egen pulk inne i formen. Du må altså nærmest støpe to pulker for å få en du kan bruke. Men formen kan jo brukes om igjen utallige ganger. (I praksis gjerne noen hundre.)

Hva med salg eller pulker som gaver til familie og venner? Ved salg tror jeg du vil sette deg i en ubehagelig stilling i forhold til straffe- og erstatnings-rett. Ved gaver kan det forventes gjengaver. Du kan gi naboen en pulk mot å få hans sykkel. En rett kan likestille en hver gave med salg eller gi deg rom for noen ganske få. Her i grenselandet mellom det lovlige og det ulovlige kan det være klokt å opptre anstendig om du ønsker å stå på god for med den som har skapt produktet eller har overtatt rettighetene. Ligger det kanskje mer til rette for å skaffe seg samarbeidsmuligheter med nykommeren, enn å forsøke å konkurrere? Hva med en ny Snowboat utviklet og markedsført av deg med støtte fra meg?

Pulk som tvangstrøye eller leke

Skiene på igjen

Norske barn får skiene tatt av av jordmoren uten at foreldrene merker det. Ofte går det både to og tre år før de husker å ta dem på igjen. Da er det praktisk at barnet, helst uten hjelp, kan komme seg opp i og ut av pulken med ski på. Det gjør det lettere å føye barnets ønske om gå to minutter på ski og sitte/ligge to minutter i Snowboaten før neste skitur osv.

Inn og ut av pulken

Inn og ut av pulk-ritualet er vel en form for lek eller mestring som starter tidligere. Så snart barnet har moro av bevege seg på snøen kan det ha noe for seg å polstre pulkkanten litt med ett eller annet pølseformet (for eksempel en sammenrullet sommerdyne under pulkens romslige trekk), slik at inn og ut av pulken fort blir barnelærdom. Det sparer foreldrene for unødvendig masing og bry.

Det kan være mange fordeler med å få et barn til å fungere i en pulk uten at du til en hver tid må bruke sele for å holde risikoen på et akseptabelt nivå. Kanskje bør det å falle mer eller mindre frivillig og kontrollert ut av pulken også læres?

Strukturerte, ensidige barnepulker

Trange barnepulker med svært strukturert utstyr har ofte den svakhet at de i utgangspunktet fungerer bedre på foreldrenes premisser enn på barnets. Men når barnets leke- og bevegelses-muligheter innskrenkes slår det jo helst bare tilbake på foreldrene i form av misnøye fra barn som helst ikke vil være helt i ro.

Jeg fristes til å spørre om veltebøyler og noe av utstyret, i noen tilfeller, er nødvendig fordi pulkene er feilkonstruerte. Men jeg lar det være.

Min konklusjon

Improviser Snowboatens ”innredning” etter barnets utvikling og alder. Unngå tvangstrøyeprinsippet i det lengste. Lær barna hva som skjer når de prøver å få pulken til å velte eller vil velte seg ut.

Men du kan få med ekstra barneutstyr om du vil

Generelt om barn i pulk

Er du usikker omkring stikkord som varme, kulde, vind, humping og kvalme? Her kan ikke jeg konkurrere med mer faglige synsere. Lytt til fagfolkene og organisasjoner som ivaretar barns interesser. Men still gjerne sammenlignende spørsmål av typen: ”Vil det si at barn som fødes for eksempel i november ikke bør få være utendørs før i april?” ”Vil det si at ungen ikke bør kjøres i barnevogn før to timer etter måltidet?”

Jeg begrenser meg her til et par av mine kjepphester: Du har sikkert sans for at et barn som ligger stille i kuldegrader og kanskje vind bør ha noe skikkelig varmeisolerende og kanskje vindtett over seg. Det dreier seg stort sett om porøsitet og tykkelse. Men vurder også underlaget kritisk. Et tynt liggeunderlag er sjelden nok. Her er det tykkelsen og porøsiteten i sammentrykket tilstand som avgjør ”kuldebelastningen” nedenfra. Snowboat har 26 milllimeter polstring der bunnen er dypest og ellers 13 millimeter. Bruk i tillegg en minst 5 cm tykk madrass, helst det doble.

Jeg ser en mulighet for at det skjer noe uheldig ”bio-elektro-kjemisk” ved nærkontakt med enkelte skumplastmadrasser. (Hvis du merker en lett sitring i kroppen når du er i ferd med å våkne: Flytt deg varsomt over i en seng med en annen madrasstype. Forsøk å sovne inn igjen samtidig som du registrerer om sitringen langsomt avtar.)

Erfaring tilsier at dette ikke er tilfelle med skumgummi (naturgummi) eller ullmadrasser. Vi valgte en skumgummimadrass til et vuggeprosjekt. Den er 5 cm tykk og måler 85 x 47 cm. Den passer godt i ”Oval 146 x 74”. Forlenger du med puter der pulken smalner i endene fungerer det greit også for større barn. Madrassen har et stripet bomullstrekk. Sammenrullet i trekket og surret eller pakket i en nettingsekk el.l. kan den vaskes i vaskemaskin. Du får for kr. 150,- fra meg.

(Bruk gjerne Snowboat som vugge på hytten. Men la madrassen få luft på begge sider når den ikke er i bruk.)

Spesielt om bruk som barnepulk for de minste

Snowboat kan spesialinnredes med vindskjerm og ryggstø for barn sittende fastspent. En spesielt bred utgave kan gi god plass til to barn ved siden av hverandre. (Prøv gjerne med to barn i en ”Oval 146 x 74” også.)

(Mer om ekstra barneutstyr på egen side.)

Men barnas sikkerhet kan ivaretas også på en mer ustrukturert (og billigere) måte. Rull for eksempel sammen en lett sommerdyne til en lang pølse. Plasser den i hesteskoform under det romslige trekket bakerst i pulken. Bruk evt. en mindre ryggsekk til ekstra ryggstøtte. Taufester i pulken gir greie muligheter for å holde både barn, polstring, barnets eventuelle ski, akebrett osv. på plass. Et stykke tyll kan bli en improvisert vindskjerm som virker også mot litt snøvær, men ikke 100 % mot regn. (Vindskjermer og levegger gir best effekt når de er 70 - 80 % tette.)

Med barn i pulken er det spesielt viktig å tenke litt ”dobbeltsikring”. Eksempel: Du kan trenge et bremsetau (velg helst en farge som viser godt mot snøen). Hempen til bremsetauet kan svikte. La tauet gå videre fra dette festet og til et annet lengre fremme i pulken. Om det primære festet svikter kan det sekundære redde situasjonen. Tenk gjerne tilsvarende med drag og innfesting i pulken.

Regler i de enkelte land

Det understrekes at ”Oval 146 x 74” slik den leies ut av meg er en allsidig varepulk. Jeg ser den samtidig som godt egnet til barnepulk og har ovenfor gitt deg konkrete råd om slik bruk. I noen land står du fritt på dette området. I andre land må ditt sunne omdømme erstattes av regler gitt av fellesskapet.

Pulktilsynet i Norge

En nordmann er, med rette eller urette, betegnet som en krysning av en byråkrat og en bygdetulling. (Den likte dere i de andre norskforstående landene !)

Når var du sist til EU-kontroll med pulken din? Fikk du ikke erstattet kollisjonen fullt ut fordi du hadde oppgitt for kort årlig trekklengde?

I dag kan du trekke ungen din på en flora av akebrett og pulker og diverse mellomledd. I 1985 var en pulk en pulk. Den var liksom en uforanderlig gjenstand, og byråkraten i oss syntes de fleste var usikre. (Det mener jeg også at de var i 85.) Det ble laget regler, skreddersydd for en uforanderlig situasjon. En barnepulk skulle sikkerhetsklareres og få et klistremerke som fortalte om det.

Som antydet ovenfor var kanskje disse reglene litt forhastede og lite fremtidsrettede, særlig med tanke på at vi nå ser mye rart i gråsonen mellom pulker og akebrett. Både tilbydere og etterspørrere er mer sikkerhetsorienterte i dag. Politikere snakker om avregulering og ser gjerne ikke lenger så stort behov for å regulere selve bruken av gjenstander som pulker, akebrett, barnevogner, sparkesykler, negleklippere osv.

En henvendelse til Produkt- og Elektrisitets-tilsynet for noen år siden ga også indikasjoner på at man i dag kanskje er noe tilbakeholden når det gjelder regelbehovet på området og håndheving av foreldede regler. Blir det hele mer en kvinne til kvinne sak enn en byråkrat til undersått sak?

Men reglene fra 1985 representerer fortsatt Norge på sitt kanskje mest reguleringskåte stadium.

”Oval 146 x 74” er fra min hånd ikke sikkerhetsklarert som barnepulk i Norge. Det er du som her må være ditt ansvar bevisst og gjøre det nødvendige.

Utstyr som er å få kjøpt ferdig

Mine løsninger er oftest enkle. Jeg kan for eksempel bruke et drag med bare en stang som er svært fleksibelt festet til pulken. Om jeg ikke fester det direkte til ryggsekken bruker jeg et belte med god ryggstøtte. Det stammer fra en kolleksjon over utstyr til klatring i arbeidsforhold.

Jeg har ikke oversikt over alt som finnes i markedet. Men jeg anbefaler deg å skaffe for eksempel Fjellpulken A/S (adr.: Se lengre nede) sin utmerkede og svært fyldige katalog. Etter tredve års erfaring kan de vise frem solide og gode ting.

Dragets funksjon

Kreftenes spill

En tradisjonell pulk er ofte unødig treg i svingene, spesielt i dumper. Når trekkraften vil en annen vei enn pulken, oppstår det krefter som vil bøye draget. Det er omtrent det samme som skjer hvis du tar en tynn blomsterpinne, legger endene på hver sin fyrstikkeske og prøver å presse midten mot bordet med tommelen.. Teknisk kalles dette bøyning, bøypåkjenning eller lignende.

Setter du derimot blomsterpinnen din loddrett på bordet og trykker den andre enden rett ned bare med tommelen kan du få den til bøye seg ut i en tilfeldig retning til den evt. ryker. Teknisk kalles en slik påkjenning, som kan få for eksempel slanke søyler til å bøye seg ut, for knekning.

I tilfellet med pinnen ville vi oppfatte den som leddet i begge ender. Et tradisjonelt pulkdrag vil, når det gjelder noen retninger, være mer eller mindre stivt eller innfestet i forhold til pulken. Slik innfesting vil kunne øke problemene på flere måter.

Ren knekkpåkjenning får draget når du står rett frem og holder igjen i unnabakken. Men når du samtidig svinger en pulk som er lite villig til det, kommer bøyspenninger inn som et tilleggsproblem.

Den onde sirkel

Du aner nå gjerne en ond sirkel i sammenhengen pulk/drag?

1.

Pulken er lite villig til å svinge under en del forhold.

2.

Denne mangelen kan delvis kompenseres ved at draget gjøres stivt nok i seg selv.

3.

For at svingen skal starte kvikt nok må det være stivt (sideveis) forbundet med pulken.

4.

Siden det ikke gir etter i innfestingen til pulken må draget, bare av den grunn, gjøres ekstra kraftig.

5.

Pulken er så ustabil at man trenger et stivt parallelldrag som man kan holde i med begge hender og nærmest vri for å holde mot når pulken står i fare for å velte.

Dragets festepunkt

Det kan nok sies en del teoretisk om dragets festepunkt i forhold til trekkraftens angrepspunkt;- momenter som, avhengig av snøfriksjonen vil løfte pulken opp, dyppe den ned osv. Men det ser ut til at man kan variere temmelig mye uten at bruksegenskapene endrer seg så mye at det har særlig praktisk betydning.

På pulker trukket av personer ser det ut som om det teoretiske og praktiske kan falle godt sammen. Man kan for eksempel feste draget slik at linjen fra korsryggen til den som trekker, og gjennom dragfestet, går videre til den treffer pulkens bunn omtrent midt på lengden.

Enkeltdraget

Hva med en staur til drag?

Du kan godt lage telemarksvinger med en Snowboat etter deg. Noen får dette best til med filthatt, hesjestaur og annen telemarksbunad. Da er det utenkelig med syntetisk drag og pulk uten rosemaling. Man må altså helst kunne kutte seg en passelig tykk bjørkepinne i skogkanten og enkelt, diskret og nærmest usynlig klipse den fast i pulken.

Innfestingen i pulken

I pulken bør innfestingen gi akkurat passende og fjærende motstand mot bevegelser i alle mulige retninger.

Det bør også fungere på samme måten som et rykkdrag for skuter-kjelker/-pulker. Dvs. fjæren(e) opptar kraft når du starter og avgir den igjen når startfriksjonen er overvunnet. Det forenkler jobben også underveis ved endringer i trekkraft og bremsekraft.

Min forsøksvise innfesting av stauren/kosteskaftet/plastrøret ditt er slik: Oppe i pulkens forkant ”svever” en liten krybbe som er ca 20 cm lang. Den er i utgangspunktet tilpasset et drag med 32 mm tykkelse, men håndterer greit noe større diametre. Draget kan festes med for eksempel en skirem eller to og/eller en tauende (festet i draget). Du kan også feste det med et enkelt grep av en kraftig klemme som følger med.

De fire strekkfjærene som får krybben til å sveve står vinkelrett på pulkens lengderetning, i et plan som viser fra pulkens bunn (midt på lengden) og opp til vanlig hoftehøyde (forutsatt vanlig draglengde). Denne vinkelen justeres individuelt med to tauender.

Hver fjær holder i utgangspunktet igjen med 2,5 kg. Ved maksimalt anbefalt strekklengde for denne fjærtypen (2 cm) holder hver fjær igjen med ca 8 kg. Krybben eller dragfestet vil fjære i alle retninger, lettest når det gjelder vipping opp og ned.

Siden dette draget ennå ikke har fått nok praktisk prøving kan det bli endringer i fjærtype og fjærenes strekkretning ut fra krybben.

Innfestingen til ryggsekk eller trekkbelte

I den enden av draget som skal knyttes til deg er der forskjellige muligheter, som jeg velger å knytte opp til bruk av ryggsekk. Ryggsekk har mange fordeler fremfor egne trekkbelter med smale skulderremmer. Over litt tid vil det trolig bli mulig å få noen ryggsekkprodusenter til å lage et par tre ekstra festepunkter på sekkene slik at de blir mer anvendelige i forbindelse med pulktrekking. Foreløpig kan man improvisere med en hel del sekker.

Trekke og holde igjen er to forskjellige jobber

Trekkreftene når du drar pulken og trykkreftene når pulken skubber deg, behøver ikke overføres på samme sted. Trekkingen kan for eksempel skje ved ett tau til sekkens bunn eller bakside eller to tau til sekkens sider eller magebeltets sider. Det stive draget ,som skal bremse pulken, kan f.eks. få treffe sekkens bakside, skli en viss lengde under sekkens bunn, eller føres litt fleksibelt frem langs den ene hoften din.

I det siste tilfellet justeres krybben i pulken litt til den aktuelle siden (slik at pulken styrer rett etter deg selv om det stive draget peker ut på din ene side). Et slikt drag, som peker litt på skrå ut fra pulken, blir litt mer påkjent under nedkjøringer enn et som evt . går rett mot ryggsekken.

Det medfølgende draget

Dette består av et rødt plastrør med 32 millimeter diameter og ca 2 mm godstykkelse. Det er to meter langt og todelt. Det er ennå prøvet så vidt lite at jeg ikke vil påstå at det er sterkt nok for all slags bruk, men det er til gjengjeld svært billig å skifte ut om du knekker det, for eksempel ved å falle på det. Siden det er laget av termoplast har det lyst til å bøye seg litt i en eller annen retning om det blir uheldig belastet under lagring. Det har litt lyst til bli i den formen det tilfeldigvis blir bøyet i. Men med et par håndgrep kan du rette det igjen. Se derfor gjerne etter at det er noenlunde rett før du ploger ned et bratt heng. Legg det gjerne slik at det ikke kan bøye seg noe særlig når det ikke er i bruk. Til ”polstring” i enden, mot den som trekker, benyttes en avrundet treknott med diameter ca 5 cm.

Dette røret kan jeg få laget med større godstykkelse om det viser seg å være tingen.

Bør du ha et kraftigere drag? Hva med tospann?

Til en ekspedisjon, der du er svært avhengig av at røret holder, bør du naturligvis heller vurdere high.tech. fiberarmert plast, selv om det kanskje gir litt tilleggsrisiko ved uhell som fører til skarpe bruddkanter. Er tospann med folk aktuelt for deg i noen situasjoner. En enkel løsning vises på. egen side

Oppløftet drag

Til hundekjøring brukes det ofte drag som holdes oppe av pulken slik at hunden slipper å bære halve dragets vekt. (Pulken bærer den andre halvdelen.)

Enkeltdraget som jeg beskriver har et innslag av denne tankegangen. Fjærene jobber litt for å holde draget i den utgangsstillingen du justerer det inn i, vanligvis pekende mot korsryggen din. Men samtidig er ikke fjæringen i opp/ned-retningen kraftigere enn at draget vil legge seg godt ned mot bakken når du slipper det.

Enkeltdrag til hundekjøring

Siden jeg ikke lenger har trekkhunder har jeg ikke brydd meg særlig mye om gå videre med nye tanker her.

Konvensjonelt parallelldrag

Fjellpulken A/S, (Hageveien 3, 2600 Lillehammer. Tlf. 61 25 08 63) har godt utvalg av parallelldrag for folk og hund, inkl. fester til pulken.

(Slite- eller- styrelistene under Snowboaten er ført helt opp i begge ender. Når du vil montere fester for parallelldrag kan du gjerne fjerne tilsvarende biter av disse listene.)

Du kan gjerne også vende deg til Scansport A/s (Pb. 2493 ,Solli, 0202 Oslo. Tlf. 67 54 90 40) som forhandler ”Laplander”.

Stofftrekket

Dale fabrikker, som ligger 12 km fra Bjørgo fjellgard, har i hele etterkrigstiden hatt store leveranser til det offentlige, særlig til forsvaret. I dag er samarbeidet med forsvaret viktig for utviklingen når det gjelder å beskytte personell mot klima, da særlig kulde og vann.

Det stoffet som Dale har anbefalt meg å prøve kommer fra deres finske samarbeidspartner og heter ”Camping”. Det er vannavstøtende, tynt og smidig. Jeg har det i blått.

Til ekstreme ekspedisjoner bør det muligens velges et tyngre stoff.

Camping veier totalt 155 g/m² og har en coating på 40 g/m². Den glatte coatingen betraktes som vrangen. Den siden vender inn, bl.a. for å beskytte selve coatingen best.

Rivestyrke varp/veft: 80/80 N (ISO 4674/A1).

Vannmotstand over 2000 mmH₂O (ISO 811).

Finish: Scotchgard.

Obs! Stoffet som er valgt er vanntett og ikke pustende. Til en ren barnepulk vil det falle naturligere å velge et pustende stoff for å unngå kondens ved lengre opphold i pulken. Du bør derfor gjerne unngå å ha trekket for tett rundt barnet når ikke været tilsier det. Det blir som med lufttett regntøy. Det er greit når du står og fisker, men hardt arbeid gir kondens i lengden.

Stofftrekk – utforming og festing på pulk

På en pulk til allsidig bruk er det ofte praktisk at trekket er mer omfangsrikt enn egentlig nødvendig. Ved å brette og overlappe med litt omtanke er det for eksempel lettere å holde regnvannet ute. Min standardløsning er å føre hele stoffbredden som en 75 cm bred og 4 m lang remse rundt hele pulken. Der endene møtes i pulkens forkant lar jeg de overlappe ca 25 cm. Overlappingen tillater at enkeltdraget kan føres inn over pulkkanten. Stoff og bånd til taufester limes først til pulken før det nagles eller skrus gjennom plastlisten rundt pulkkanten.

Fenderlisten rundt pulkens overkant

Jeg er redd for at folk vil bære fullastet pulk etter båndløkkene som er tenkt til surring av stofftrekket over pulken. Derfor limer jeg denne fenderlisten på i første omgang, med særlig vekt på godt med lim på båndendene. Gjennom båndendenes festepunkter bruke jeg enten maskinskruer eller popping med skiver. Nagler og skruer går gjennom den sorte plastlistens forsenkning på midten og skjules til slutt med en rød eller hvit pyntelist i forsenkningen. Nær plastlistens to ender fester jeg tilsvarende bra. Ellers poppes det eller skrus med jevne mellomrom langs listen.

Styreskinner

Styreskinnene er vanligvis 5 mm tykke og 2 cm brede og av samme materiale som bunnen. De festes vanligvis med maskinskruer med låsemuttere som samtidig forbinder pulkens enkeltkrumme bunn med de dobbeltkrumme sideskallene.

Forsterket pulkkant – formstabilitet

Når man konstruerer gjenstander for eksempel i glassfiberarmert plast kan man i noen tilfeller formgi på måter som gir ekstra styrke, med samme materialtykkelse. Altså uten å måtte tilføre mer vekt. En måte er å utnytte mulighetene i såkalte dobbelkrumme flater (eggeskall/bordtennisball). Det er en av årsakene til at snowboatmodeller er gjort ovale sett ovenfra og med eggeskallignende endepartier.

Et annet triks som kan passe i noen sammenhenger er å la en flate knekke bortimot 90 grader over en kort strekning (for eksempel en centimeter eller to) før man knekker tilbake til den opprinnelige retningen. Dette er gjort rundt det meste av pulken like under fenderlisten som dekker innfestingen av stofftrekket. Hele konstruksjonen blir da atskillig stivere (uten at vekten øker).

Jeg har valgt å la pulken være forholdsvis lite vridningstiv, siden jeg foreløpig bare ser det som en fordel.

Ryggsekk isteden for eget trekkbelte

Fjellpulken A/s har et trekkbelte for dem som ikke vil bære ryggsekk samtidig som de trekker pulk. Det har smale kryssremmer over skuldrene.

Selv foretrekker jeg ryggsekk siden mye av trekkraften for mitt vedkommende blir tatt opp av skuldrene. Bl.a. derfor synes jeg ryggsekker som gir lavest mulig flatetrykk på skuldrene er behageligst (dvs. bæreremmer som er brede over skuldrene og har tilsvarende fornuftige festepunkter øverst på sekken).

Spør du i en sportsforretning etter ryggsekker som egner seg for pulktrekking blir svaret vanligvis litt hoderystende.

Uten å bruke titler eller vakre brevhoder gikk jeg ut med en liten føler til større norske ryggsekkprodusenter og importører. Meldingen var slik:

”Jeg ønsker å få oversendt katalog, mest med tanke på ryggsekker.

Siden trekkbelter til pulk bl.a. har ubehagelig tynne skulderreimer har jeg de siste tretti årene brukt ryggsekk til pulktrekking. (Det går faktisk bra også om man slurver med bruk av hoftebeltet.)

Pek gjerne på sekker der dere har hatt dette behovet med i tankene.”

Som ventet valgte en del å stappe en katalog i en konvolutt uten å ense det konkrete spørsmålet. I disse katalogene kan det naturligvis finnes sekker som er egnet. Men når man ikke gidder å svare litt mer konkret, gidder ikke jeg å pløye katalogtekstene 100% heller.

Lill Sport svarte at de ikke har sekker som er spesielt beregnet for pulktrekking.

Importøren for Berghaus henviser til en person som selv festet spenner i en av deres sekker og dro over Grønland med pulk. Andre har visstnok gjort tilsvarende med deres sekker.

Norrøna henviser til sin katalog og sier konkret: ”Pakkrammesekkene, side 42-43 og s. 46 har D-ringer i stål for pulkdrag.”.

(De øvrige sendte altså over en katalog uten kommentarer.)

Du aner sikkert at hensikten med denne føleren stort sett var å sortere virksomhetene etter i hvilken grad de i praksis viste seg å se kunden som sentral eller som et null.

Det kan nå virke naturlig med en ny henvendelse til Norrøna for å sjekke om de har positiv interesse for nye måter å overføre trekkraft og bremsekraft fra pulk til en ryggsekk.

Etter ovennevnte følingsrunde kom jeg tilfeldigvis til å granske nærmere en tilsynelatende enfoldig mindre sekk av merket Nikko. Importøren av denne sekken var ikke med i runden.

Det viser seg at sekken inneholder en del nytenking (som andre produsenter sikkert gjerne så at de uten videre kunne kopiere ustraffet). Den noe uvanlige konstruksjonen fører (tilfeldigvis) til at den samtidig peker seg ut som godt egnet til trekking av pulk for folk flest. (Dvs. at løsningen kanskje ikke er 100 % havarisikker på krevende ekspedisjoner, siden sekken fra produsenten sin side neppe er tiltenkt den aktuelle belastningsmåten.)

Sekken jeg bruker kalles ”Canyon 30” og rommer tretti liter. Den har et ventilerende nett som sørger for god lufting mellom sekkens stoff og anorakken. I de to metallringene nederst på sekken har jeg festet to små karabinkroker (med små kjettinglenker) der løkkene i pulkens todelte taudrag klipses inn. Tauenden i det stive enkeltdraget knytter jeg gjerne bare inn på den ene bærereimen med god slakk, slik at draget kan gli godt frem langs hoften før pulken dytter meg.

Nikko har flere sekker med disse to ringene nederst.

Det er firmaet Carl O. Johansen som distribuerer Nikkoproduktene til forhandlere i Norden. (Adr.:Lierporten, Postboks 260, 3420 Lierskogen. Tlf. 32 85 26 70)

(På nesten en hver ryggsekk med hoftebelte kan du lage to fester for trekktau nederst på bæreremmene.)

Levetid – omtanke

En pulk er vanskelig å slite ut om man har et minimum av omtanke for den. Det meste er syntetisk og brytes stort sett bare ned av ultrafiolett stråling. La den få skygge utenom sesongen. Ta gjerne like mye hensyn til pulken som til de nye skiene dine. Dvs. dra den ikke på bare veier og kjør ikke (for mye) på eller over steiner.

Du kan slite ut styreskinner og bunn ganske fort om du drar over stein, grus eller asfalt.

Ved fuktig lagring, særlig i varmt vær, får du lett misfarging på tredeler og jordslag på innsiden av stofftrekket.

Lasting av Snowboat

Laster du slik at Snowboaten stadig vil tippe litt over til ene siden, får den også lyst til svinge dit. En del arbeid i draget går da nærmest med til å korrigere for denne tendensen. Men så stor praktisk betydning har det ikke.

En framtung Snowboat vipper forover, men blir først tyngre å trekke når større deler av reservedeplasementet helt forut kommer ned i snøen. Når snøen er svært dyp bør du eksperimentere med forskjellige grader av bakvekt, for å finne ut hva som krever minst trekkraft.

Klabbing og ising

Det er kjedelig når is og snø bygger seg opp under skiene. Med en pulk skjer det sjelden mens du er i gang. Men står pulken med bunnen slik at sludd og regn kan legge seg på og fryse til, kan den bli unødig tung og dra.

Jeg skal først prøve å si noe praktisk om disse problemene i forhold til ski. Teorien jeg blander inn bør du ta med en klype salt.

Problemene er hovedsakelig knyttet til at det er varmegrader i luften og samtidig kuldegrader i snøen. Men siden friksjonen snø/ski prøver å smelte snøen ligger ikke grensen helt på null grader.

En vannpartikkel under skien kan fryse til is og gi litt ekstra friksjon. Men før den er blitt riktig stivfrossen er den svært flink til trekke til seg litt mer snø og vann for å bygge seg større. I denne fasen kan du ha flaks og greie å stryke av mer eller mindre av klabben. Om det som evt. sitter igjen fryser skikkelig til kan situasjonen stabilisere seg, i den forstand at det ikke bygger seg opp mer.

Teoretisk bør du gjøre noe slikt før det blir for ille: Tørk skiene 100 % evt. i varmt rom eller i solen. Kjøl dem ned til under frysepunktet. Ta dem på der snøen er kaldest. Gå uten at skiflaten får kontakt med luften.

I praksis er det forholdsvis greit om du har god tid. Du kan for eksempel bruke solen eller hendene til å smelte isingen. Når skiene er tørre trenger de gjerne minst 5 minutters kjøling før sålen bør få snøkontakt igjen. Luften er kaldest ned mot snøen. Så skien kan evt. legges litt på siden i snøen (til kjøling). Men sålen må ingen steder få snøkontakt før den er kommet under frysepunktet.

Har du hastverk og skien er kald blir problemstillingen litt annerledes. Da gjelder det om å få av isen uten at du smelter den, for eksempel med en varm hånd. Etter skraping evt. med kniv, kan du til slutt gni rolig med for eksempel en kald vott.

I begge tilfellene er det lurt å satse på å unngå luft mot skiflaten de første 10-20 skrittene. Stryk eller trykk skiene mot bakken. En liten nedoverbakke på skyggesiden, etter en klabbeoperasjon, har mye for seg.

Ser du for deg at det kan bli klabbeføre etter en hvil kan du ta høyde for det. Parker (de klabbefrie) skiene i skyggen, gjerne begravd i kald snø.

Når man smører kun for å unngå klabber brukes voks for kuldegrader. Slett godt ut.

En pulk som har fått litt riper kan godt smøres med skivoks for kaldt føre for å forebygge ising. Men oftest går det bra uten noe når den er isfri i starten. Har du dessuten litt tanke for om situasjonen tilsier kald eller varm parkering i pausen hjelper det til å holde problemene borte.

Leiepriser

(uten ekstra barneutstyr)

1 helg: kr. 300,-

1 uke: kr. 300,-

2 uker: kr. 500,-

4 uker: kr. 900,-

Skolevinterferieuke: kr. 600,-

Påskeuken (man. – tirs.) kr. 800,-

1 år kr. 1.400,-

Med ekstra barneutstyr: pluss 10 %.

Uker regnes fra fredag etter kl. 12. til fredag før kl. 12.

Helg regnes fra fredag etter kl. 12 til mandag før kl. 12.

Årsleie regnes fra den datoen du ønsker å hente pulken eller få den avsendt til deg.

Du velger henting og bringing eller sendemåte frem og tilbake og bekoster dette.

Har du litt sans for årsleie, men vil prøve Snowboat, for eksempel en helg, før du bestemmer deg?
Vanligvis tilbyr jeg fradrag for korttidsleien når du ringer før avtalt tilbakeleveringstid og vil over til årsleie. Spør meg gjerne om denne muligheten når du vil leie for første gang.

Fremleie

Velger du å leie på årsbasis vil du, om du ønsker det, få kanalisert etterspørsel etter korttidsleie til deg.

Dvs. at om N.N. som har postnr. ….. ønsker å korttidsleie kan jeg finne ut at ditt postnr. ser ut til å ligge nærmest.

Det vil da være i min interesse å varsle deg eller henvise til deg, siden litt leieinntekter for deg trolig kan bidra til at du fortsetter å leie på årsbasis hos meg.

Du blir ved fremleie fortsatt den ansvarlige overfor meg, ved tap og skader. (Mens din leietaker naturligvis er ansvarlig overfor deg.) Du bør betinge deg prisene ovenfor ved fremleie. Har du montert tilleggsutstyr kan du evt. legge på prisen.

La din utleieavtale være minst så ”stram” som den aktuelle som er vist nedenfor.

Klistremerker ved fremleie

På begge langsidene har pulken forsenkninger som gir beskyttelse for klistremerker (21 x 5,7 cm). Klistremerkene mine fyller disse feltene. Her forteller jeg litt om Snowboat og Bjørgo-tilknytningen. Teksten avsluttes slik: ”Rettigheter, langtidsleie og oversikt over lokale fremleiere: Tor Johnsen, Nordlia 8, 5223 Nesttun. Tlf. 55 10 00 23

Den som evt. har satt navnet sitt nedenfor her leier en pulk som av og til er ledig for deg:”

Her er det så gitt plass til deg for til eksempel ditt ”gullmerke” med navn og adresse osv. (Disse vanlige adresselappene som du får laget tusen stk. av for mellom to og tre hundrelapper.)

Vil du benytte mine klistremerker ( med ditt eget påklistret) på biler eller annet, skaffer jeg til selvkost.

Folder

Når du leier for et år får du med noen eksemplarer av en folder. (A-4 ark som brettes to ganger til format høyde 21 x bredde 10 cm.) Den prøver å få med det viktigste om Snowboat. Den har også plass for din adresselapp (eller bare påskrevet navn og adresse). Du kopierer den om du vil, eller jeg skaffer deg flere til selvkost. Noe å gi til de som fatter interesse for pulken i løypen eller et klistremerke på bilen din?

Din markedsføring

Du vil kanskje avertere eller gjøre andre ting for å få leiet ut pulken igjen. Da gjelder det om at du unngår oppsett som kan skurre i forhold til det jeg går ut med. Det går stort sett på at du kanskje bør unngå overdrivelser om hvor fenomenal en Snowboat er. Send meg kopi før du går ut. Hører du ikke noe fra meg på 14 dager, kan du sette i gang. Da synes jeg det er ok (eller så er jeg bortreist).

Over tid kan det kanskje bli en eksempelsamling over annonsetekster som er effektive og ok.

Leieavtaler

Midt i åttiårene hadde amerikanerne 25 ganger flere jurister pr. innbygger enn japanerne. Parkerer du pulken i Amerika og går over gaten for å kjøpe en hamburger, kan du bli påkjørt av en bil og skadet. Da kan du gjerne med hell saksøke pulkprodusenten, siden pulktrekkingen gjorde deg sulten.

I Japan er holdningen at avtaler skal være kortfattede og tillate fleksibel tolkning. Det anses som et nederlag for begge parter om man ikke kommer til enighet og kanskje må bruke jurister og domstoler. I Skandinavia ligger vel holdningene til produktansvar og avtaler nærere japanernes enn amerikanernes.

Avtaleforslag for Amerika. Utdrag

Snowboat må ikke brukes utenfor skuterglattede og prioriterte pulkløyper. Disse skal være uten dosering og ha maks. fall på 7.48 %. Barn kan medtas i pulk på vann eller andre flater større enn to kvadratkilometer. Barn skal da være fastspent, også i ekstremitetene og ha hjelm, kne- og albu-beskyttere. Sommerbruk med åregafler: Deplasementet til konstruksjonsvannlinjen er 19 kg for en Snowboat som veier 9 kg. La ikke barn som veier over 10 kg ro seg bort.

Avtaleforslag – Skandinavia

Se på pulken som utlånt av en venn du nødig vil skuffe eller miste. Er du uheldig og påfører en skade, sørger du for reparasjon eller erstatter ved tilbakelevering.

Pulken er bygget for deg som har kontroll og opptrer med omtanke og forsiktighet i løypene. Bruker du den til barn? Legg da gjerne inn ekstra sikkerhet i form av polstring, sele og evt. vindbeskyttelse tilpasset barnets alder og ferdighet. Bruker du den til varer? Spisse kanter kan gi for store punktbelastninger på skrog og trekk. Tenk på polstring i bunn og under trekk.

Når du leier på årsbasis kan du montere på pulken alt det tilleggsutstyr du ønsker. Ved retur kan du demontere, så langt huller og annet dekkes eller tettes til slik at pulken ikke virker ”avpillet”.

Jeg kan uten grunngiving si opp leieforholdet minst en måned før året ditt er ute. Du sørger da for at jeg har pulken i retur før tiden er ute. (Denne passusen blir neppe aktuell for deg …., men det kan jo hende at du ser andre som opptrer som dårlige Snowboat-ambassadører og anbefaler meg å la leieforholdet deres opphøre?)

Hvis du ikke har returnert pulken før året ditt er ute, hefter du for en ny årsleie. Leien for det kommende året betaler du forskuddsvis og uten løpedager. Høyeste tillatte morarente legges til ved for sein betaling. Du betaler den nye årsleien uoppfordret (men det kan jo hende at jeg husker å sende deg en giro som påminning).

Den ”akebrettmuligheten” som er omtalt i Bjørgo-prinsippenes pkt. 12 betinger en kraftigere pulk. Pulken som leies ut får ikke bli leketøy for barn (uten svært godt tilsyn) eller uansvarlige voksne.

Du overtar ansvaret når jeg har levert pulken til deg i Bergen eller til transportør i Bergen. Ved tap får du ditt forsikringselskap til å vurdere verdien og legger evt. også ved kopi av politianmeldelse og resultat der. Erstatningen til meg tar utgangspunkt i verdien som ny;- før det gjøres fradrag for ”alder og bruk, nedsatt anvendelighet og andre omstendigheter”. (Vanlig forsikringspassus.)

Tilbakemeldinger

Jeg forsøker å lage pulker som jeg tror vil fungere rimelig godt for folk flest i forhold til det det koster å produsere og bruke dem. Men har jeg truffet blinken eller i de minste skiven? Her kommer dine eventuelle tilbakemeldinger inn som mitt viktigste korrektiv.

Jeg håper du vil gi en lyd fra deg når du har gjort deg en del erfaringer.

Nå kunne jeg jo ramset opp en spørreliste så lang som et vondt år, om alskens detaljer, men jeg venter litt med det.

Det er ok om du lager linker til mine sider.

(Gi gjerne et ord om du er åpen for linker til deg.)

Vennlig hilsen

Tor Johnsen

Nordlia 8

5223 Nesttun

Tlf. 55 10 00 23

Org.nr 974 927 462

Bankgiro 3625.12.96698

E-post: torjohnsen@hotmail.com

Bølgebadekar

Dette bildet fra Bjørgo Badeland kan også representere overgangen fra den tradisjonelle badekarformede pulk til Snowboat/gyngepulk.

Pulk - design - teori – erfaring - snowboat

Advarsel

Snowboat Ò