Dato:  Tirs Okt 1, 2002  5:42  
Emne: 
Amalgamsanering - godtgjørelse fra staten

Bør vi som anser oss som skadet av amalgam kreve erstatning av staten
eller ikke? Det er pasientorganisasjonen Tenner & Helse som spør sine
medlemmer. Jeg har ikke helt sans for spørsmålstillingen siden den
utelukker alternative løsninger på mange pasienters økonomiske
problemer. Andre løsninger kan muligens være mer hensiktsmessige,
fremtidsrettede og samtidig bidra til bygging av tillit mellom
staten, pasientene og tannleger flest. Jeg tar utgangspunkt i at
ansvaret for egen helse og makten til å velge (tann)helsetjenester
ligger hos meg. Ved å kreve erstatning flytter jeg for mye av
ansvaret til staten, legene og tannlegene. Det er ikke min stil.

"Utdanning, makt og fordumming"
"Skaper utdanning faglig blindhet slik at fremvekst
av ny kunnskap hemmes?
Svekker høyere utdanning evne og mot til selvstendig tenkning"

Det var leger som sto for dette møtet i "Filosofisk poliklinikk" på
Haukeland sykehus i Bergen I ordvekslingen etter foredraget foreslo
en lege å tone ned legerollen parallelt med at pasientene hadde behov
for å bli opplært til å ta ansvar og avgjørelser selv. (Bemyndige
pasientene var et uttrykk som gikk igjen.) I sluttreplikken, litt på
overtid, ga jeg uttrykk for at jeg brukte leger slik. Jeg evaluerte
dem og tok avgjørelsene. Jeg la til at jeg også hadde medansvar for å
evaluere tannleger, at "vi" hadde en liste over et tjuetall som vi
fant brukbare, og at år om annet ble flere sluppet inn på listen. Til
slutt påsto jeg at det er enorm kunnskap samlet i pasientmassen. Det
gjelder om å få fjernet barrierene mot medisinerne så kunnskap kan
overføres.
Det gikk noen gisp gjennom auditoriet da tjuetallet ble nevnt. Men
ordstyreren sa seg helt enig før vi måtte avslutte.

Episoden omtales så vidt detaljert for å få frem at det kan være
direkte ønskelig både for staten og forskjellige helseprofesjoner at
vi som pasienter får eller tiltar oss mer makt (maktbruk i positiv
betydning) som et middel til å komme i likeverdig posisjon og dialog
med de som leverer oss tjenestene. Vi er ekspertene på egne kropper
og vet hva vi vil ha. Trenden går, slik jeg ser det, i retning av
brukerstyrte helsetjenester. Det vil sikkert bli helt naturlig at jeg
sitter f.eks. i odontologenes bivirkningsgruppe og sørger for at vi
der får med oss de toksikologene og biokjemikerne osv. som vi ønsker
oss for raskere å søke og spre ny
kunnskap.


Når denne gruppen har fått tilført den nødvendige tverrfaglige
kunnskap, og ikke minst oppnådd pasientenes tillit, kan det trolig
erkjennes at en tverrfaglig kvalitetsikret amalgamsanering i det
lange løp vil føre til så pass lavere syketrygdbelastning og bedre
skatteinngang at det mer enn finansierer saneringen.

Da synes det duket for at staten bidrar til det meste av saneringen
for de som ønsker det og for de som alt har gjort det.

Selv ser jeg da for meg enkle og gjerne litt firkantede ordninger. En
antydes her:

Du som overveier å sanere går til tannlegen din eller statens
nærmeste "kontrolltannlege" og ber om saneringsvurdering. Du
plasseres i en av f.eks. fire grupper etter mengde amalgam og evt.
gullkombinasjoner og får vite at staten da vil godtgjøre saneringen
med kr. X. Tannlegen presenterer saneringsregningene til staten så
langt godtgjørelsen rekker.

Du som har gjennomført sanering får tannlegen(e) til å gruppere
tidligere tannstatus og bekrefte full sanering. Skjemaet går til
staten og du får deretter din godtgjørelse.

Stor grad av enkelhet må vel til for at minst mulig av "potten" skal
gå til administrasjon?

Mvh
Tor Johnsen

"Nå skal det bli samfunnets ansvar å gjenopprette feil begått av
systemet."
Justisminister Odd Einar Dørum (Aftenposten)




 

  Meddelelse 822 af 3662  | 

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside