Introduksjon - Tor Johnsen

(stråling, amalgam, gull, vinduseffekt, MRI,)

Dato:  Tors Mar 28, 2002  2:54  
Emne:  Introduksjon - Tor Johnsen

Under rubrikken Helse på www.snowboat.no finner du bildet av en
sammensatt metallklump og spørsmålet: Ha en strålende dag? (Siden
invitasjonen til å bli med i nordbiomed kom på e-post antar jeg at
den skyldes gruppeadministrator sitt besøk her.)

Som Gro Harlem Brundtland har jeg gjort mine erfaringer med
dagligdags stråling. (Men jeg er blitt kvitt problemene/bruker
beskyttelse/har kontroll med dem.) En del av erfaringene og utspill
til media, myndigheter og medisinske miljøer finnes på nettstedet.
Jeg var ikke (som GHB) medisinsk indoktrinert da jeg begynte å lure
på om strømforholdene medvirket til helseproblemene mine. Det har
gjerne medvirket til at jeg nå forstår at jeg har hatt en svært
heldig hånd med de mange grepene som har bidratt til å rette opp
svært mye.

Nå kan jeg med utgangspunkt i egen erfaring diskutere stråling, Hg,
amalgam og gullkombinasjoner. Men hovedproblemet er at jeg oftest
finner det meningsløst å diskutere stråling og tungmetallforgiftning
hver for seg.

Fører stråling til kreft? Det er liksom det store spørsmålet. Tvinges
jeg til å svare må det vel bli både ja og nei.
Er amalgam farlig? Selv om jeg nå er fri for metaller i munnen blir
svarene både livsfarlig og nokså ufarlig.

I dag er jeg på grensen til å bli indoktrinert i biopati, homeopati,
akupunktur og en del andre biologiske og elektromagnetiske metoder.
Jeg aner at noe av dette er på vei til å konvergere (gå sammen).
Biopatiens lange linjer fra en cellemembranspenning på rundt 70
millivolt til under 10 på kreftstadiet samsvarer med erfaringene på
kroppen i reverseringsfasen. (Laotse sine syv kar dro jeg også
kjensel på da alt stoppet opp etter 500 m rolig gange. Det var mest
spennende med det jeg da oppfattet som hjertestyringen. Flotte
opplevelser.)

Ser vi bort fra for eksempel MRI og elektrolyseindustri sin evne til
å frigjøre Hg og thermisk effekt, så tror jeg det meste av uheldig
athermisk effekt kan vise seg å dreie seg om såkalt vinduseffekt.
Dvs. at det kanskje bare er relativt begrensede kombinasjoner av
frekvensområde og feltstyrker som påfører deg problemer. Men er dette
i tilfelle likt for meg som har en cellemembranspenning på 60 Mv og
deg som bare har 30? Er frekvensområdet nær nok til å forstyrre våre
egne elektromagnetiske systemer?

Avisannonser inviterer nå svært ofte til å delta i testing av nye
medikamenter om jeg har det og det helseproblem? (Den ene pillen som
skal fikse alt.) Da må jeg være villig til å skjemaføre daglige
opplevelser av situasjonen i noen uker til et halvår. Min opplevelse
av situasjonsendringene er ikke vitenskap. Det blir det først når en
forsker lager statistikk av mitt og ett eller flere andre skjema. Det
er kjekt at det ikke lenger bare er det legen kan måle som er
vitenskap. Skal det ende med at utsagn fra typer som GHB og meg blir
oppfattet alvorlig og at vi ikke lenger anses modne for psykiatrien?

Jeg er vanligvis åpen for spørsmål, også det som måtte gå direkte på
egen erfaring.

Skal jeg våge en aprilspøk til gruppen?

(Jeg har måttet stryke noen anførselstegn i innlegget siden
tekstbehandleren ikke fikset dem. Bær over med det om
dysleksiproblemene viser.)

Tor Johnsen





 

  Meddelelse 588 af 3662

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed. Mer om dette her.

 

Til Snowboat hovedside