Dato:  Man Apr 11, 2005  11:00  
Emne: 
Mobilhodepine – forskning – feiltolkning


Artikkelen vår "Mobilhodepine og el-overfølsomhet" dukker nå opp på
første skjermbilde for den som søker på mobilhodepine med Google. (Og
trolig øverst om du legger til ordet el-overfølsomhet.) Oppslagene
foran vårt er stort sett avisartikler som omhandler den samme
undersøkelsen som vi tok utgangspunkt i. I et av disse finner jeg
disse setningene:

"Forsøkspersonene vil bli utsatt for gsm-stråling som fra en
mobiltelefon. Men de vil ikke vite når strålingen er av eller på."

I forbindelse med vanlig el-overfølsemhet har jeg sett en
undersøkelse som også tok dette utgangspunktet. Da ble resultatene
etter mitt syn både feiltolket og direkte misbrukt. Det virket som om
det man hadde interesse av å undersøke var spørsmålet om
forsøkspersonene merket om den aktuelle strålingen var av eller på.
Som ventet (av meg) ble det nokså tilfeldig om det var personer med
påstått el-overfølsomhet eller andre som merket eller ikke merket noe
straks man slo på.

Dette ble da tolket dit hen at denne nærmest statistiske
undersøkelsen påviste at de som påsto at de var el-overfølsomme neppe
hadde stort å fare med.

Alternativt kunne man jo konkludert med at de færreste som påstår seg
eloverføsomme eller andre merker umiddelbart eller gradvis om de er
eksponert for et uheldig felt eller ikke.

La meg knytte denne siste konklusjonen opp til egen erfaring:
Kunne det være strømforholdene som bidro til at jeg ble uforklarlig
svekket og fikk ondt både her og der? Spørsmålet ble stilt som en
slags siste utvei, og troen på at svaret skulle bli positivt var ikke
særlig stor. Det påfølgende oppholdet ved strømløse forhold ga stort
sett det svaret at da blir alt gradvis mye verre mens det så omsider
begynner å bli bedre. Interessant nok å oppleve men ......

Forsøk bør gjentas: Hjem igjen til vanlige strømforhold. Tilbake til
strømløse forhold osv. Forskjellig varighet
på "eksponeringsperiodene". Etter mange forsøk kom det så langt at
jeg etter kanskje fem minutter (ved ca 200 nanotesla) merket
påvirkningen i korsryggen og forsto at nå blir det nødvendig med nok
en smertefull og langvarig helbredelsesprosess ved strømløse forhold.
(Jeg ønsket ikke å gå veien inn i varig invaliditet.)

Bilen min ble på dette stadiet opplevd som problemløs og ble i slike
situasjoner gjerne redningen. Men det ble også en del bommerter:
Bilfergen burde vel være problemfri? Det var kjekkere å stå i gangen
enn å sitte i bilen. Men etter få minutter kom den første reaksjonen
sigende inn i korsryggen. Tilbake i bilen kjennes det så etter
hvordan reaksjonen toner ut. Så bygger neste smertefulle
reparasjonsperiode seg opp (forutsatt overgang til strømløse
forhold), gjerne først merkbar dagen etter og for mitt vedkommende
med et maksimum etter en liten uke.

Det var altså svært langt ute i min problemutvikling at jeg i noen
tilfeller kunne ha forutsetninger for å kunne svare på om en uheldig
eksponering var aktiv eller ikke. Og da gjerne først minst fem
minutter etter "påslag".

Andre tips/ideer/påstander til deg som vil forske på mobilhodepine:

1.) GSM-påvirkningen er smertefri.
2.) Hodepinen er knyttet til helbredelsesprosessen.
3.) Hodepinen kan være "forsinket" i forhold til påvirkningen.
4.) Mobilhodepine er knyttet sterkt opp til pasientens
kvikksølvbelastning.
5.) Pasientens kvikksølvbelastning bør komme med i vurderingene.
6.) Vår artikkel http://www.snowboat.no/Mobilhodepine.htm tilsier
at etikken ved provokasjonsforsøk bør vurderes svært nøye.
7.) Spørsmålet om pasienter merker eller ikke merker at de er
utsatt for GSM-stråling bør ikke danne grunnlag for
tolkninger eller
konklusjoner i retning av at de som ikke merker strålingen ikke
påvirkes.
8.) Man må skille mellom spørsmålet om å merke at man er utsatt
for strålingen og om man merker utvikling av hodepine.

Mvh
Tor Johnsen









 

  Meddelelse 3554 af 3662  |

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside