Dato:  Lør Jan 17, 2004  2:44  
Emne: 
Stive ledd mykner opp i syden

Hvorfor det spør du vel?

Overskriften er et nytt medisinsk slagord hentet fra en plakat som
ble vist i et nyhetsinnslag på tv. Helsevesenet var begynt å tilby
opphold på Lanzarote som behandling for barn rammet av leddgikt. En
mor og hennes datter sto frem og fortalte at det hjalp godt. Etter
oppholdet sist sommer hadde høsten hjemme vært mye mindre problemfylt
enn tidligere.

Nå er vel ikke dette resultatet så helt overraskende. Atskillige
medisinerte revmatikere legger jo vekk medisinene sine
(symptomdempende?) når de er i syden og tar dem i bruk igjen når de
kommer hjem.

"Det er utrolig hva sydens sol og varme kan gjøre for en stiv kropp."

Med klisjeer som i overskriften og her gjør vi oss gjerne ferdig med
den saken. Vi har bare et dårligere klima hjemme. Elektroklima?
hender det at jeg spør. Eller er det fraværet av Hartmanngitter
(eller hva det nå kalles) på Lanzarote som gjør susen?

Er jeg for nysgjerrig og tvilende?

Selv har jeg jo en viss erfaring med endring av elektroklimaet rundt
meg. For å lage en ny klisje: Det er utrolig hva det kan gjøre for en
stiv kropp. Denne påstanden lar jeg også omfatte perioden før jeg tok
fatt på utskiftningen av en av de verste tannmetallkombinasjoner man
kan ha.

Mitt hovedproblem hadde bl.a. en nokså klar tilknytning til
størrelsen på strømforbruket i nabolaget der mange varmet opp med
strøm. Strømforbruket blir også av prismessige grunner oftest
atskillig lavere i varmere klima. Det kan vise seg å bli en
delforklaring på det overskriften forteller. Vi registrerer visstnok
at revmatiske lidelser avtar når vi nærmer oss ekvator. Men vi bør
kanskje være forsiktig med å tro at det bare har å gjøre med mer sol
og varme?

En norsk lege kan vise til gode resultater med former for skjerming
av soveplasser mot det han gjerne samler i uttrykket jordstråling.
(Jeg liker ikke uttrykket, men har dessverre ikke noe annet kort og
greit å erstatte det med.) Han forteller at han er blant dem som kan
påvise slike problemsoner som sies å opptre i form av linjer som kan
krysse hverandre (Hartmanngitter m.m.?). I et foredrag kom han inn på
at han hadde moret seg med å prøve å finne slike soner på Lanzarote,
men fant ingen. Jeg stiller meg åpen for at forskjeller på dette
området også bør vurderes mot overskriften her. (Så vidt jeg husker
har Vilhelm Schjelderup vært litt inne på fysikken som ligger til
grunn for noe av dette i en av sine bøker.)

Da jeg var i Spania senhøstes var det en del regn og gråvær og ikke
særlig varmt. Men jeg la vekt på å følge med på "indikatorbeinet"
(som hadde vært plaget med "elektrolammelser" knyttet til en
gullkrone med fullkontakt til underliggende amalgam). Det oppførte
seg hele tiden like bra som det andre. Ved hjemkomsten ble det
småproblemer som tonte ned til det velkjente "nesten helt ok det
meste av tiden" etter en måneds tid. (Men her vil jeg åpne for at den
første månedens reaksjon kan ha tilknytning til en lite vellykket
regulering av kabintrykket under innflygingen hjemme.) Poenget med
dette siste avsnittet får bare være at det er vanskelig å la sol og
varme få æren for beinets gode oppførsel i Spania.

Mvh
Tor Johnsen




 

  Meddelelse 2200 af 3662  

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside