Dato:  Man Maj 19, 2003  8:59  
Emne: 
SV: Habilitet til odontologer: Kelatordiagnostikk og amalgamfyllinger

Jeg har lyst til å støtte hovedsaken i det du fremfører uten å komme
inn på dimaval, som jeg ikke har noen erfaring med.

På medlemsmøter i forbundet Tenner og Helse har de negative utsagnene
om Bivirkningsnemnden dominert. Man så det positive i etableringen,
men "driften" har skuffet.
Odontologisk "innavl" kan synes å dominere der innslag av toksikologi
og bioelectromagnetics ville vært ønskelig.

Da får vi utenforstående, med rette eller urette, det inntrykk at
forskningen i miljøet har som mål å frikjenne den profesjonen man er
knyttet til. Å drøfte det som et inhabilitetsproblem synes jeg er
svært fornuftig.

Som pasient var det helt uaktuelt for meg å søke hjelp hos
Bivirkningsnemnden. Jeg vurderte metodene man da brukte som farlige
og uetiske. Det nærmeste jeg kom en konsultasjon var å kikke på et
par skjema som behandlende lege og/eller pasient skulle fylle ut.
Allerede her opplevde jeg å møte en vegg. Der var nærmest ikke rom
for å beskrive problemer. En korrekt utfylling fra min og en
eventuell leges side ville etter mitt skjønn bli temmelig
intetsigende. For å si det litt diplomatisk: Skjemaene hadde et stort
forbedringspotensiale.

Det jeg i hovedsak ser er en bivirkningsnemnd som sikkert har tillit
i egne rekker og noen medisinske miljøer. Men ikke hos velorienterte
pasienter. Når helsedirektoratet nå også viser til henvendelser fra
pasienter som er blitt kvitt forskjellige tunge helseproblemer etter
forsvarlig tannmetallutskiftning tolker jeg det som delvis mistillit
til det odontologiske miljøet så langt det ikke makter å samarbeide
med andre aktuelle profesjoner.

Mine "fremstøt" omfatter nokså mange medisinske miljøer, også
Bivirkningsnemnden. Jeg har for vane å legge inn minst ett spørsmål i
nesten enhver henvendelse. Da blir det gøy å se hvem som svarer og
hvem som ikke gjør det. Sentrale myndigheter opptrer oftest greit. I
de medisinske miljøene er tausheten ofte svært talende. Her peker
faktisk strålevernet seg mest positivt ut. Man kan svare greit at det
er begrenset hva man vet og hva man kan hjelpe med, men at man vil
prøve. Men disse tause "veggene" de fleste andre instanser stiller
opp mot pasienterfaringer sier meg mye om hjelpeløshet og redsel for
det ukjente. En og annen gang havner jeg mer innenfor miljøer der
dette bekreftes ved at man beskriver sin hjelpeløshet. (Men dermed er
det ikke bare å gå i gang med å bygge tillit.)

Det må vel være noe i veien med meg som har mer tillit til for
eksempel dine erfaringer enn en odontologisk toppinstans som
Bivirkningsnemnden.

Min konklusjon på den aktuelle artikkelen:
Forfatternes metoder viste seg uegnet og først og fremst for snevre
til å fange opp problemene.

Mvh
Tor Johnsen

--- I nordbiomed@y..., "Maryanne Rygg" <mrygg@o...>
> Den norske tannlegeforenings Tidende 2003; 113 nr. 7 er nå lagt ut

> internett. I dette nr. av Tannlegetidende har Nils Roar Gjerdet og
Jan
> Sverre Vamnes
> publisert en fagartikkel med tittel: "Kelatordiagnostikk og
> amalgamfyllinger":
> http://www.tannlegetidende.no/dntt/pdf2003/P03-07-326-8.pdf
>
> Jeg mener at denne artikkel er et godt eksempel på hvorfor slik
forskning
> ikke
> skal overlates til et miljø dominert av odontologer.
>
> Gjerdet og Vamnes har avskrevet bruk av Dimaval i diagnostikk uten
å teste
> metoden som brukes av leger som har erfaring med denne
pasientgruppen. De
> forsøkte en annen prosedyre (injeksjoner), som gir andre
resultater, og så
> konkluderte de at Dimaval ikke kunne brukes til diagnostikk. Leger
som har
> erfaring med denne pasientgruppen bruker Dimaval i kapsler - ikke
> injeksjoner - for en Dimavalprøve.
>
> Hvis Gjerdet og Vamnes er interessert i å hjelpe til å finne frem
til en
> diagnosemetode som vil hjelpe pasienter med mistenkte skader fra
amalgam,
> hvorfor ikke forsøke samme prosedyre som er bruk av leger som har
erfaring
> med denne pasientgruppe?
>
> Slik som jeg forstår det, trekker Dimaval kapsler kvikksølv først
og fremst
> fra nyrene, og kan gi en
> indikasjon om pasienten har samlet kvikksølv i nyrene. Dette kan
være en
> indikasjon på at pasienten ikke skiller ut kvikksølv på en effektiv
måte.
> Slik resultater skal sees i sammenheng med en rekke andre symptomer
og
> faktorer, for å komme frem til en helhetlig diagnose.
>
> En injeksjon av Dimaval,
> derimot, kan trekke kvikksølv fra mange steder i kroppen, inklusiv
> amalgamplomber
> i tennene. Da er det lett å forstå at Gjerdet og Vamnes har fått de
> resultatene som de har fått.
> I artikkelen sier Gjerdet og Vamnes ingenting om pasienter som ikke
har evne
> til å skille ut kvikksølv på en effektiv måte, og som samler
kvikksølv i
> både
> nyrer og andre organer. Man må kunne forvente at to erfarne
forskere som
> Gjerdet
> og Vamnes er klar over at det finnes slike pasienter. Hvorfor tier
de om
> det?
>
> Jeg påstår at Gjerdet's stilling i det odontologisk miljøet, og det
at
> Vamnes er avhengig av det odontologisk miljøet for å gjennomføre sin
> doktograd, og har en tannlege i nær familie, gjør dem begge
inhabile til å
> uttale seg om diagnosering av
> pasienter med mistenkte skader fra amalgam. Jeg påstår at det
odontologisk
> miljøet ikke er interessert i å finne en diagnosemetode som påviser
skader
> fra amalgam.
>
> Jeg er dypt skuffet over både Gjerdet og Vamnes, som jeg lenge
trodde var
> blant de som ønsket å hjelpe amalgampasienter. Denne artikkelen er
et slag
> i ansiktet
> til pasienter som forsøker å finne en måte å komme ut av sin sykdom
på - og
> til de legene og tannleger som forsøker å hjelpe dem. Ikke har
> Gjerdet/Vamnes maktet å finne en diagnosemetode som virker, og de
gjør alt
> de
> kan for å ødelegge for leger som bruker de få hjelpemidler som
finnes, samt
> sunt vett, til å hjelpe pasienter å BLI FRISKE.
>
> Det kan ikke være tilfeldig at dette utspill kommer like før
> Helsedirektoratet skal igjen ta opp arbeid på en bebudet veileder om
> diagnosering og behandling av paienter med antatte skader fra
amalgam.
>
> Jeg er en av pasientene som har tatt en Dimavalprøve med kapsler.
Før jeg
> tok Dimaval kapslende hadde jeg omtrent ikke kvikksølv i urin i det
hele
> tatt. 2 timer etter
> Dimaval i kapsler, skillet jeg ut en veldig høy mengde kvikksølv -
minst
> 12 ganger så mye som referanseverdien. Jeg var veldig syk med en
alvorlig,
> kronisk tarmsykdom på det tidspunktet.
> Mannen min, som var frisk og hadde like mange amalgamfyllinger, tok
den
> samme
> Dimavalprøven og resultatet hans var under referanseverdien.
Indikerer ikke
> dette at han klarte å skille ut kvikksølv, og jeg gjorde ikke det?
Hvorfor
> ignorerer Vamnes og Gjerdet slike forhold? Jeg hadde en lang
telefonsamtale
> med Vamnes om dette for noen år siden, så han kan ikke si at han
ikke har
> hørt
> det før.
>
> Jeg er blitt frisk. Ikke takket Gjerdet, Vamnes,
Bivirkningsgruppen eller
> helsemyndighetene, men takket være min lege og en tannlege, som
begge har
> gått
> andre veier enn de vanlige for å hjelpe sine pasienter. Nå legger
Vamnes og
> Gjerdet hindringer i veien for at andre pasienter får tilstrekkelig
hjelp.
>
> Hvorfor gjør de det?
>
> Etter vel 10 års forskningsarbeid finansiert av skattepenger,
velger Gjerdet
> og Vamnes å fokusere kun på hva som IKKE kan brukes til å diagnosere
> pasienter med mistenkte skader fra amalgam. Dette er ikke bra
nok. Jeg
> foreslår at forskningsmidlene heretter brukes på BEHANDLING av
pasienter, av
> leger som har lang erfaring med å hjelpe denne pasientgruppen.
Hvorfor spør
> ikke helsemyndighetene disse legene om råd?
>
>
> Maryanne Rygg
> Halden terrasse 9c
> 1367 Snarøya

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside