Dato:  Tirs Maj 6, 2003  6:12  
Emne: 
Magnetfelt - fødselsskader - forskertro - minefelt

(Dette innlegget blir også sendt til den aktuelle doktoranden,
opponentene og de fleste medforfatterne av papers.)

25.04.03 var jeg på en disputas om magnetfelt og fødselsskader. Det
oppgitte målet var å undersøke om yrkes- og/eller boligeksponering
for 50 Hz magnetfelt bidro til fødselsskader.

Men det viste seg at man bare undersøkte om disse økte ved yrkes- og
boligeksponering for 50 Hz magnetfelt over 0,1 mikrotesla. (Bare 6%
av våre boliger ser ut til å overskride dette nivået.) Det gjorde de
i en liten grad. Mulig kjemisk påvirkning og utdanningsnivå ble det i
noen sammenhenger forsøkt justert for, men doktoranden kunne også
gjerne sett at man hadde hatt muligheten til å justere for
foreldrenes alkoholbruk og røking. Kvikksølv, for eksempel fra
amalgam, ble ikke nevnt i den forbindelsen.

Det siste er kanskje det mest interessante for meg som har erfaring
på kroppen med oppbygging og løsning av problemer knyttet til lave
feltstyrker og samspillet med kvikksølv.

Som statistikkjobb var det et solid og bredt arbeid basert på et
utmerket norsk fødselsregister som har vært i drift fra 1967. Det ble
påpekt av vi i den laveste gruppen påvirkes av et bredt og
uoversiktlig spekter av felt. I de høyeste gruppene ble det også
trukket inn nærhet til høyspentledninger med forskjellig spenning og
last samt yrkeseksponering over 0,1 mikrotesla.

Hovedkonklusjonen synes grei: Risikoendringen ved å skifte gruppe kan
vise seg å være liten sammenlignet med for eksempel røke/ikke røke.

Men om jeg oppfattet disputasen riktig gikk både doktorand og
opponenter noe videre ved nærmest å la undersøkelsen gi belegg for at
totalrisikoen i alle grupper måtte være svært lav. Dette inntrykket
ble forsterket da opponentene til slutt kom inn på spørsmål om hva
forskeren trodde. Tendenser i språkbruken til for eksempel å omtale
den laveste gruppen som ueksponert (eller som bakgrunnsfeltet) og de
høyeste som eksponert kunne også vekke noe bekymring. Det at man ikke
kunne se noen mulige biologiske mekanismer ble også fremhevet litt på
grensen mot påstander om at de (derfor?) ikke kunne eksistere.

Sett med mine øyne bør man ved vurderingen av undersøkelser av denne
typen la risikonivået ligge (om der ikke er tallbelegg) og bare
konsentrere seg om tallenes tale om de risikoendringene man har
undersøkt fra den ene gruppen til den andre.

Tankegangen kan sikkert belyses med bedre eksempler. Men siden
doktoranden er ansatt i Forsvaret på kontor for militærmedisinsk
forskning og uvikling ligger det nær å sammenligne med minefelt:

Felt A har et bredspektret utvalg av personellminer med samlet
energimengde x.
Felt B får en større energimengde samtidig som mer uvanlige minetyper
spres innimellom de vanligste. Målet med undersøkelsen er å vise
risikonivået ved minefelt ved hjelp av statistikk. Men den viser i
vårt tilfelle bare relasjonen mellom det vi nå kan kalle
bakgrunnsfeltet og felt B. Det er ikke så mye farligere å bevege seg
i B. Ved alternativ tidsbruk ville du trolig utsatt deg for andre
risiki. For eksempel bilkjøring. Ved justering for slike forhold får
ikke forskjellen særlig vekt.
Dette er altså resultatet av selve undersøkelsen. Men vi har et mål
vi skal frem til. Kan vi bare konkludere med at minefelt, med de
variasjoner som er vanlige i dag, ikke ser ut til å innebære særlig
risiko?

(Det forbauser at militære, som ved minedetektering er flinke til å
beskytte seg, ikke viser samme interesse for beskyttelse mot EM-
felt.)

----------------------------

Slike undersøkelser kan jo betraktes fra mange synsvinkler. Jeg
synes ofte at statistikkens reelle funksjon mer blir å tilsløre,
utjevne og normalisere for mye, enn å avdekke interessante topper i
landskapet. ("Av forskjellige former for løgn er statistikk den
verste.")

Jeg får ikke helt øye på undersøkelsens eventuelle fundament og spør
meg om det er en feilslutning tallmaterialet resulterer i, som er i
sirkelbevegelse og på vei inn i fundamentrollen.

Jeg synes vi nå ser litt for mye av en type forskning som
tilsynelatende går ut på å bevise at pasientenes/befolkningens
problemer ikke kan eksistere. (Med mine metoder kan jeg ikke se noe
problem. Da kan ikke problemet eksistere.)

I hjem og på arbeidsplasser kan eksponeringsmulighetene for EMF lett
bli svært mangfoldige. Hertil kommer særlig infralyd/vibrasjon
knyttet til helt vanlig "hjemmeteknologi". Siden skadebildene ser ut
til å bli de samme som ved EMF er det vanskelig å gjøre et skille.
Ekstra påvirkning fra "kraftkorridorer" drukner gjerne stort sett i
dette "havet" statistisk sett?
(Men langt derifra når det gjelder enkelttilfeller.)

Min konklusjon, på denne og en del andre statistiske undersøkelser
som bare ser på relasjoner er svært begrenset: Det ene behøver ikke å
være stort verre enn det andre.

Den svake EMF-motoren min gikk så det suste da den fikk Hg-turbo. Det
ble uhyre spennende å analysere "mekanismene" og finne
problemløsninger. Det er litt vanskelig å formidle erfaringer når
vårt vanligste sykdomsbegrep mister mening, men det går.

Stadig flere forskere går nå ut og sanker inn pasienters erfaring med
inntak av det ene og det andre. Her ser jeg også en tilsvarende vei
for deg som vil studere samspillet EMF/Hg. Noen av mine og andres
erfaringer og synspunkter finner du på www.snowboat.no . Jeg vil også
forsøke å svare på dine eventuelle spørsmål.

Forskning på EMF uten at Hg trekkes inn i bildet og forskning på Hg
uten at EMF trekkes inn bør snart avløses av "samspillforskning". Det
kan bli meningsfylt også for meg.

Linda Sangolt kommer også inn på medisinske problemer i sin
kronikk "Det statistikkdrevne samfunn" i Bergens Tidende i dag.
(http://www.bt.no/meninger/kronikk/article155492)

Mvh
Tor Johnsen

P:S.
Hvorfor ble ikke disse synspunktene lagt frem under disputasen?
Jeg leste om den i avisen dagen før. Man samler seg vanligvis ved
inngangen til auditoriet. Fem minutter før tiden går man gjerne
samlet inn, tar en avhandling og får kanskje lest konklusjon og
sammendrag før man reiser seg for "prosesjonen". Opposisjon fra salen
må anmeldes til dekanus før andre opponent tar fatt. Å opponere uten
å ha lest hele avhandlingen syntes i det minste noe uhøflig.





 

  Meddelelse 1691 af 3662  

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside