Dato:  Man Jan 6, 2003  6:14  
Emne: 
Kontorstoler - magnetisme - helseproblem

Mine erfaringer med infralyd knyttet til to madrasstyper ble en gang
luftet med en grundig tysk heilpraktiker. Jeg kom knapt frem til å
beskrive de forskjellige entonige og totonige vibrasjonstypene før
den kontante reaksjonen kom: "Ingen skulle hatt lov til å ligge på
slike madrasser." I dag er jeg i stand til å reagere like kontant
selv også i forhold til den vanligste kontorstoltypen vår.

En kar som bl.a. drev profesjonelt med sikring av kontormiljøer i
forhold til magnetisme (inkl. elektromagnetisme) leverte meg
tilfeldigvis et billass naturgummimadrasser (til vugger) tidlig på
nittitallet. Han hadde kjørt langt og returen var like lang. Han så
en linje fra mitt valg av madrasstype og helt til det han så som
uheldige sider ved vanlige kontorstoler (med mest metall) og ville
gjerne bruke tid på å sette meg inn i problematikken, mens han
slappet av litt. Det fikk han full anledning til.

Han åpnet en tykk ringperm og startet med måling av jevne eller
uforstyrrede og forstyrrede jordmagnetiske felt knyttet til
soveplasser. De ble fremstilt tredimensjonalt i en passende skala.
Det jevne feltet minnet da litt om en dyne som lå pent over en seng,
altså noenlunde slett, men også litt tilfeldig småbølget.

Tenk deg så at du legger en dyne opp på en annen. Så bretter du den
øverste halvt opp slik at den blir liggende dobbel i ene halvdelen av
sengen. La dette "trappetrinnet" illustrere et forenklet eksempel på
et svært forstyrret felt. Poenget er ikke økningen i seg selv. men at
feltstyrken endrer seg radikalt over en kort strekning der kroppen er
mest i ro. Slike forstyrrelser kunne visst nok være knyttet både til
selve sengekonstruksjonen, andre gjenstander og EM-felt. Erfaring
tilsa at når man flyttet sengen eller gjorde andre endringer som
medførte jevnere felt bidro det til mindre helseproblemer. (Kanskje
en slags parallell til at kroppen reagerer uheldig eller
uhensiktsmessig på usymmetriske temperaturforskjeller? Når du varmer
deg foran ovnen bør du visst enten sitte rett mot den eller rett fra
den.)

Så gikk han over til å vise det jeg først oppfattet som tilsvarende
diagrammer for vanlige kontorstoler og kom samtidig inn på likheten
med noen antennetyper (for eksempel jordplanantenne).

I noen sammenhenger har jeg (muligens feilaktig) beskrevet disse
tredimensjonale stoldiagrammene som antennediagrammer. De fortoner
seg grovt sett som en spiss fjelltopp eller en blånisselue plassert
oppe på en bløtkake som er litt høy på midten og godt avrundet mot
sidene. Kanten på bløtkaken faller da sammen med kanten på stolsetet.
Uten ryggstø med metall ville spissen trolig korrespondert med
understellet, men ryggstøet drar den noe tilbake, slik at den mer
korresponderer med ryggsøylen. Ble problemene her også knyttet til
det jordmagnetiske feltet, til EM-felt eller en miks? Det husker jeg
ikke.

Min reaksjon: Spennende sak, godt underbygget, sikkert aktuelt for
noen få spesielt sensible individer, men neppe noensinne for meg som
aldri har reagert på den slags.

Handling: Siden noen kombinasjoner ble spesielt frarådet ble jeg en
aning føre var og byttet til trestol foran PC-en.

Da eloverfølsomhet ble erkjent i 97 unngikk jeg helt slike stoler,
selv om jeg til da altså ikke hadde kunnet knytte problemer til dem.

Eloverfølsomhet kan ha mange fasetter, ofte tilsynelatende
selvmotsigende. Da den var på topp hos meg var selve påføringen av
problemene ofte merkbare, spesielt i to sammenhenger: I enkelte
lokaler kunne det komme en lammelse sigende opp i foten og videre til
leggen. I noen lokaler ga korsryggen beskjed om hvor det var verst og
best å oppholde seg.

Like før jeg rømte til strømløs hytte havnet jeg tilfeldigvis i et
slags litt komisk tilnærmet blindforsøk med en slik kontorstol:

Hos en svoger skulle vi to lete på internett etter stoff om
eloverfølsomhet. Men det kom en lammelse sigende opp i foten. Vi slo
av sikringene som dekket området. Da gikk det bra. Så dro vi en lang
skjøteledning høyt over golvet og frem til PC-en- Det gikk fortsatt
bra, til tross for at både min egen og hans TV hadde gitt problemer.
Han på den vanlige kontorstolen og jeg på trekrakk. Det gikk bra
ganske lenge. Jeg nærmest klarerte ut situasjonen. Litt til og fra
ble det for oss begge, men stort sett bare for å finne ting og tang
nær PC-en. Men så begynner det ganske raskt å kjennes i korsryggen.
Som en refleks reiser jeg meg, trekker noen meter tilbake og følger
med på hva den andre får frem på skjermen. Det toner ut i korsryggen
(problemene kommer i ukene etter) så jeg er ikke lenger så utsatt.
Etter en tid ser jeg tilfeldigvis at min svoger sitter på trekrakken
og skjønner at vi har byttet plass uten at jeg har merket det. Vi
finner deretter i fellesskap ut at det har skjedd kort tid før jeg
reagerte. Vi fortsetter med meg på trekrakken.

Et års tid senere, etter heldig valg av tannmetallutskifting m.m.,
ble det for fristende å teste en slik "antennestol" helt bevisst. Jeg
valgte et skrivebord under en lavthengende ugitret lysrørarmatur med
mye metall. Merket ingen ting det første kvarteret, tok en ny økt noe
senere og til slutt enda en. (Uten å merke noe.) Til sammen tre
kvarter. I dagene før og etter var jeg svært nøye med å prøve å
kartlegge andre mulige uheldige eksponeringer, men fant ingen.
Resultatet var negativt. Det ble den vanlige krisemaksimeringen etter
en halv ukes tid og så en måneds tid før det meste var tilbake til
start.

Neste forsøk burde jo vært en jordet stol og deretter en stol under
helt strømløse forhold. Men det ble med det ene. Prisen er for høy.

Men alt dette har vel kanskje bare noe med erkjent eloverfølsomhet å
gjøre? Jeg har jo sittet på slike stoler i bortimot tretti år uten
noen som helst problemer, var første tanke. Men så må tvilen gradvis
få komme til. Mens tiden går kan flere og flere tidligere reaksjoner
knyttes til fysiske miljøfaktorer. Noen av disse måler jeg greit i
dag. Ett eksempel: en gammel ischias (utløst av feil løfting) som nå
ikke lenger forveksles med bekkenleddproblemer. Ved middagshvilen på
sofaen merket jeg den oftest i korsryggen og i høyde med knærne.
Intet merkelig ved det, da. Nå tretti år senere kikker jeg på
ståldelenes plassering under sofaen og måler interessante elektriske
forhold akkurat ved korsryggen og knærne. Av og til ligger jeg der
litt nå til sammenligning og nærmest på trass, for å sjekke at
cellenes reseptorer for elektromagnetisme er intakte. Ryggproblemene
forsvant med tannmetallene og mer reflektert omgang med magnetisme av
forskjellig slag.

Har jeg uten å skjønne det, i tillegg til sofaen, benyttet vanlige
kontorstoler til å vedlikeholde og skape forskjellige problemer,
primært ryggproblemer der jeg tidligere har blandet ischias og
bekkenleddproblemer?

Tenk om jeg kunne få fritt slag til å eksperimentere med alle som har
ryggproblemer, muskel/skjelett-problemer og/eller underlivsproblemer
og sitter på antennestoler foran PC-en.

Har du noen erfaringer eller noe å påvise i den ene eller den andre
retning når det gjelder slike stoler?

Mvh
Tor Johnsen

P.S.
Fortsatt interessert? Mer bakgrunnstoff?
Se gjerne innlegg nr. 890: "Zen og kunsten å reparere en
eloverfølsomhet"
og 1209: "Low back pain og EM-felt"




 

  Meddelelse 1393 af 3662  

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside