Dato:  Fre Dec 27, 2002  9:18  
Emne: 
SV: Medisinsk kunnskapsetikk - omvendt bevisbyrde

Dette emnet ble benyttet i min (medisinske) nyttårshilsen siden
norske myndigheter viser tegn til å være på glid i retning av å
overføre bevisbyrde fra pasienter og til helsevesen. Den ble i A-4
format på 200 grams papir, hullet midt på overkanten. Den skulle være
så pen at du ville henge den på den ledige stiften over sengen din
eller på utedoen ved siden av et kongebilde.

Stifttannen med direkte amalgamkontakt ble lagt på skanneren. I
format 2 x 3 cm ble den blikkfanget, sammen med det meste av teksten
i Lucida handwriting 12 pkt.. Fotnoten til ordene syntetiske
medikamenter (nedenfor underskriften) sto i Times 10 pkt.

Når jeg limer teksten inn nedenfor her forskyves fotnotetallene og
skriftbildet blir jo ikke akkurat noe å henge på veggen:

--------

Nyttårshilsen 2002

Til Statsministerens kontor, Helsedepartementet, Helsedirektoratet,
Stortinget,
helsekomiteen i Stortinget, Statens strålevern, Tenner&Helse m.fl.


Medisinsk kunnskapsetikk - omvendt bevisbyrde

Etter at denne tannen og mye annet kom ut av munnen med
heldige metoder er jeg, om mulig, blitt mer påståelig: Den var
viktigste årsak til at lammelser kom sigende opp i ene foten og
videre til leggen, i enkelte lokaler.
Dagligdags stråling i samvirke med kvikksølvforgiftning, som vi alle
har en liten snev av, reduserer våre helsemuligheter i unødig grad.

De psykiske og fysiske problemer som kan knyttes til disse to
faktorene forverres ved bruk av syntetiske medikamenter 1.

Hovedstrømmen i offentlig støttet medisin i vårt land er ennå
tilbøyelig til å avvise en slik virkelighetsoppfatning.

Andre blir i tverrfaglig samarbeid stadig flinkere til å håndtere
problemområdet. De vinner tillit, mens viktige segmenter i vårt
offentlige helsevesen dessverre tilsvarende taper tillit.

Du vil kanskje ønske at jeg fører bevis for slike påstander. Det ser
jeg ikke som min oppgave. Derimot synes jeg at de som forsøker å
snike seg utenom dette kompliserte området bør føre bevis for at det
er best for folkehelsen.

Denne nyttårshilsen unntas ikke fra offentlighet.

Vennlig hilsen
Tor Johnsen
torjohnsen@h...


1 Syntetiske substrater etterligner andre faktorer i næringskjeden
og avvises ikke av det regulerende DNA-molekylet. Via
hydrogenbinding inngår de i enzymprosessene. Rester kan bli igjen i
nervecellene og bidra til energiutladninger som igjen kan gi
feilinformasjon i nerveimpulsene. Disse molekylene blir ikke
spaltet ned og får derfor en sterk innvirkning på prosessene så lenge
de er aktive. Resultatet er svekkelse i cellelegemet,
hjernecellesvinn, nervecellesvinn og for høy signalstyrke.
Hukommelse, konsentrasjonsevne og andre vitale hjernefunksjoner tar
skade når signalsystemet er offer for
substratforstyrrelser.


--- I nordbiomed@y..., "rot2000no" <torjohnsen@h...>
> Det må fuglene vite sier vi gjerne. Men er det riktig? Vet for
> eksempel vitefuglene mer eller mindre enn oss på grasrota?
>
> Når jeg kommer til land og sløyer fisken kretser store hvite fugler
> over meg og skriker ubehagelig. "Kaja, Kaja, Kaja" låter det. Når
vi
> rusler rundt her nede på jorden og prater om alt fra forkjølelse
til
> for mye av kvikksølv og elektromagnetisme til for lite av
vitaminer,
> mineraler og magnetisme overvåkes vi ofte av vitefugler som mer
eller
> mindre ubehagelig skriker "Dokumentasjon, Dokumentasjon,
> Dokumentasjon".
>
> De kretser ofte unødig høyt. Størrelsen er middels, men de gjør
ofte
> som oss;- bruser med fjærene og blåser oss opp for å virke større
enn
> vi er. De klassifiseres gjerne etter funksjon som for eksempel
> dillemmafugler, ekkofugler eller bare papegøyer. Det første går
mest
> på at de er helt avhengig av kunnskapssmuler fra grasrota. Disse
> gulper noen gjerne bare opp igjen og prøver å patentere og selge
som
> sine egne. Men hos noen går det også på det psykiske via daglige
og
> nattlige drømmer omkring det gamle rimet: "Når utgangspunktet er
som
> galest blir resultatet ofte originalest". Tilbøyeligheten til å
komme
> i forsvarsposisjon, ikke bare ved synet av et skytevåpen, er stor
hos
> mange eksemplarer. (Hg-problem eller nordeuropeisk
elektrodepresjon?)
>
> Noen av oss har evnen til å få kontakt med småfuglene våre. Her
> strever jeg både med smått og stort. Men som en parallell til
> revejakten la jeg ut noen interessante smuler på hagebordet. Så
satt
> jeg der og ventet, med et slags usynlig Faradays bur rundt meg.
Helt
> stille med lukkede øyne, i en meditativ modus. Da kom den første;-
> Jonathan II het han. Bruset fra vingene var mer følbart enn
hørbart,
> omtrent som når en hubro lander i mørket. Jeg satt stille og
urørlig
> helt til han følte seg tvunget til å si noe. Da kom det selvsagte:

> ser jeg ikke lenger ned på deg. Som en del andre opplevde han
miljøet
> innenfor buret som behagelig og bemerket det. Jeg hostet litt og
> beklaget forkjølelsen. "Dokumentasjon" glapp det ut av han, men
bare
> en gang og ikke direkte skrikende. Jeg forholdt meg da bare helt
> alvorlig og stille til han lettet og vinket vennlig med vingene.
>
> Under vårt andre møte lot jeg han litt diplomatisk få vite at jeg
> ikke hadde spesiell interesse av å dokumentere eksistensen av
> forkjølelse, men at han naturligvis var velkommen til å bevise det
> motsatte.
>
> Mvh
> Tor Johnsen



 

  Meddelelse 1367 af 3662  |

 

Dette er kopi av et innlegg i det medisinske nettforum Nordbiomed.

 

Om Nordbiomed

 

Til Snowboat hovedside