Fylling av fugene med finsand
Jeg burde ha lagret pussesanden slik at den var knusktørr. Da sildrer den ned som i et timeglass.
Men selv om den er bra tørr danner den ”broer” i første omgang. Både solsteiken og en regnbyge kan sette i gang nedsildringen igjen. Jeg velger å se begge deler som samarbeidspartnere som bidrar til minst mulig arbeid totalt. Det betyr at jeg, selv om fugene ser fylte ut, lar jeg det ligge et overskudd av sand som partnerne kan jobbe litt med før det er min tur igjen med kosten. Det kan av og til synes hensiktsmessig også å koste i fuktig eller våt overskuddsand for nærmest å gnikke den ned i fuger som har åpnet seg, men stort sett foretrekker jeg å gå på igjen med ny tørr sand.
Fugen på denne steinen er tilnærmet y-formet i snitt, dvs. med en liten trakt på toppen. Til slutt vil regn og spyling tømme denne trakten for sand. Men det er liten vits i at det skjer før stilken på y-en er fylt. Derfor prøver jeg å være tålmodig og holder trakten på toppen fylt med sand til jeg er rimelig sikker på at regn og opptørking har resultert i fylte fuger.
Her kommer det også inn i bildet at etter at fugene er fylt bør de trolig ha tre fire nedfuktinger og opptørkinger før de setter seg godt nok. Før det spyler jeg ikke for å unngå også å spyle vekk sand som skal være nede i fugene. Etter en god opptørking og etterfylling med tørr sand kan du evt. eksperimentere med kunstige ikke for kraftige regnbyger (med hageslange eller brusekanne) som driver sand ned i fugene uten å drive den vekk fra hele flaten.
Kalkuler gjerne med uker isteden for dager til denne fugingen og etterfyllingen.
Her har noen partier gjerne vel mye overskuddsand. Det blir klissete å dra kosten gjennom og tørker for seint opp etter regn.
Her ser det ut til at en regnbyge har ført ”opphengt” sand til bunns i noen fuger. Da er det greit at det ser ut til å ligge litt overskuddsand i nærheten som bare kan kostes bort i fugen.