Bjørgo fjellgard i Voss kommune
Hvis du legger hodet godt bakover når du reiser med Bergensbanen, eller kikker oppover når du kjører langs Evangervatnet mellom Voss og Bergen, vil du se Bjørgo på en fjellhylle 350m
over deg.
Garden virker utilgjengelig, men tidene forandrer seg. I dag kan du kjøre i tunnel, der man hundreår tidligere kunne trekke opp stigen når skattefuten var i vente,
Garden strekker seg fra dalbunnen til snaufjellet gode 1000 m over havet.
Vil du prøve å se garden fra dalbunnen må du forholdsvis langt øst.
Garden er så gammel at den allerede er nevnt i Bjørgynjar Kalvskinn og i Diplomatarium Norvegicum i brev av 1 mars 1317.
Etter sagnet ble den grunnlagt av fredløse. En hirdmann rømte med en kongsdatter inn i Bolstadfjorden med kongens folk etter seg.
For å redde seg kløv de opp en stupbratt kløft ved en foss. Ingen våget å følge etter. Fossen er siden kalt Hoffmannafossen.
En naturlig, romslig og tør fjellhule med egen vannkilde ble deres første boplass på Bjørgo.
I de aller siste årene er det på lignende høydegarder lenger nord på Vestlandet avdekket jordprofiler på åkerreiner og registrert at der har vært åkerbruk 2-4 tusen år tilbake. Slik datering hadde det vært moro å fått på noen av de faste åkrene på Bjørgo.
Min kones oldefar kom fra Modalen i Hordaland og kjøpte Innegardsbruket på Bjørgo på slutten av attenhundretallet.
Før mekaniseringen i jordbruket tok til for alvor var det et bra bruk, med fruktbar skredjord og sikker kornmodning. Dette gjenspeiler seg også i høy skyldmark (et gammelt utgangspunkt for skatteberegninger). Utmarken ga også mye igjen i form av beiter og jakt.
Svigerfar Ivar Bjørgo drev det veiløse bruket til 1970. Vi som forvalter de to brukene i dag har fått laget vei og sagbruk. Sammen med kommunen har vi også lagt til rette for et hyttefelt som opptar 100 av gårdens ca 7.000 dekar. Ennå har det ikke vært behov for å selge hytter eller tomter for å få noen å dele grunnlagsinvesteringene med. Det gir frihet til å videreutvikle dette potensielle næringsgrunnlaget og ta det i bruk for alvor når forholdene er spesielt gunstige.
Jeg har bare satt opp en hytte i området og bruker den selv, mens neste generasjon (tre voksne barn) trives i gårdshusene.
Svigerfar var en av 13 søsken. Det betyr at hans foreldre nå er opphav til rundt 300 personer. Her er det godt samhold som også er kommet til uttrykk i slektsstevner der man har besøkt gården.
Broren Arnfinn Bjørgo har skrevet boken Storestigen. Den tar utgangpunkt i hans oppvekst på Bjørgo, men gir også bred omtale av nabobrukene på Rørgo og i Gjeilen.
Boken, som er vel ansett, anbefales på det varmeste.
Storestigen er et dramatisk og vanskelig punkt på den gamle kløvveien til disse gårdene. Det var her det i utgangspunktet var mulig å trekke stigen opp for å hindre adkomst.
|
Det er ok om du lager linker til mine sider. (Gi gjerne et ord om du er åpen for linker til deg.) |
Vennlig hilsen
Tor Johnsen
Nordlia 8
5223 Nesttun
Tlf. 55 10 00 23
E-post: torjohnsen@hotmail.com